Discipline Your Dedication

Nina:

Denne var super god!

Ulrikke:

Hei Ulrikke.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, mesteparten av disse årene er svart for meg. Jeg var døden nær og da jeg fikk ordene at nå måtte jeg gjøre noe ellers ville jeg dø, brydde jeg meg egentlig ikke. Djevelen eider det meste av meg. For øvrig har jeg alltid hatt veldig lyst på barn, og det var da legen kom inn på dette med barn, at jeg mest sannsynligvis aldri kunne få barn (mensen hadde jo forstvunnet og vært borte i flere år), det var da jeg brøt sammen. Det neste jeg husker er at jeg gikk ned på Rema1000, legekontoret ligger over Rema, og kjøpte meg en stor pose smågodt og gikk hjem å la meg på sofaen. De neste tre månedene levde jeg nærmest på en lykke sky. Men så, plutselig smalt det. Jeg hadde gått opp 30 kilo på disse tre månedene og nå kom angsten for kiloene og kaloriene igjen. Da begynte rundansen med å underspise og overtrene, for så å overspise med kjempe spisekick, jeg kastet aldri opp. Slikt levde jeg i ?sjul? lenge uten at noen fikk vite om det. Jeg ble mer og mer ulykkelig og en utvei ble at jeg begynte med selvskading for å få ut smerten. Etter hvert følte jeg ikke at livet var verdt å leve og jeg ville ikke mer. Det var vel da jeg var som lengst nede at jeg skjønte at noe måtte gjøres, enten måtte jeg gå for døden eller så måtte jeg gå for livet. Jeg begynte gradvis å kravle meg oppover og sakte men sikkert ble livet bedre. Det var ingen lett vei og det gikk opp og ned, men i etterkant var det verdt alt strevet.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til direkte råd, for jeg føler at min vei ikke var den riktige eller den letteste veien. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med noen å prate med, som kan gi deg profesjonell hjelp. I tillegg hjalp deg mye for meg å få satt opp et ordentlig kosthold slik at jeg fikk i meg nok mat og riktig sammensetning av fett, proteiner og karbohydrater. Da stoppet overspisingen, jeg fikk mer energi og mer selvfølelse, noe som gjorde at jeg klarte å kjempe mer mot spiseforstyrrelsen og de dumme tankene. Livet er egentlig en fantastisk gave, så lenge vi bruker det riktig. Det er ikke verdt å bruke all sin tid og energi på en spiseforstyrrelse. Det virkelige liv er så mye bedre.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre og sender deg en god klem <3

Ida:

Tusen hjertelig takk.

Nå ble jeg rørt.

I og med at jeg selv har kjent på alle smartene og de vanskelige følelsene ved spiseforstyrrelse, vet jeg at det er langt fra enkelt. Når du sier at jeg motiverer deg, betyr det veldig mye for meg. Husk at du er bra Ida <3 Det tar tid og forme kroppen din, men det gir mye mer lykke enn det vekten forteller.

Lykke til og god klem <3

Kristine:

Jeg har lagd pai en gang.

Til bunnen brukte jeg cottage cheese, mager kesam og et egg som jeg blandet med speltmel og mandelmel. Jeg husker ikke nøyaktig fordeling, men om du blander det våte og gradvis tilsetter litt tørt tror jeg det vil bli veldig bra :) Tilsett sukrin, salt, stevia, osv etter om det er søtt eller salt du vil ha.

Fortell meg gjerne hvordan resultatet ble :)

Karoline:

Åja, denne var kjempe god!

Jeg spiste opp hele saken!!