Discipline Your Dedication

Noen ganger får jeg følelsen av og ikke strekke til, at jeg ikke duger eller er bra nok.
Det gjelder spesielt når jeg møter nye mennesker, mennesker som ikke kjenner meg som person eller mine verdier, og min egen mor, som jeg er så innmari glad i og vil gjøre lykkelig.
Jeg er et menneske med mange forskjellige sider og mange meninger. Møter jeg et menneske som passer godt overens med en side av meg, men som ikke aksepterer en annen side, kan det skje at jeg redigerer og endrer meg selv ovenfor denne personen slik at jeg "undertrykker" de sidene som ikke godkjennes av denne personen. 
Etter hvert som jeg har blitt eldre og tryggere på meg selv, har jeg lært å føle meg bra nok uavhengig av andre.
Det handler om å føle seg bra nok uansett. 
Det og innvendig føle seg god nok med den man er.


Jeg skulle så gjerne stilt bedre opp for min familie, jeg skulle så gjerne vært der mer for mine brødre, jeg skulle så gjerne kunne lytte mer til mine venner, jeg skulle så gjerne gitt mer på trening, jeg skulle så gjerne gjort det bedre på skolen, jeg skulle så gjerne....

Men det er vel ikke det som avgjør om jeg er bra nok eller ei?
For hva er egentlig bra nok?
Og hvem skal avgjøre hva som er bra eller ikke?
For jeg er like mye verdt og har like stor verdi til tross om jeg har en dårlig dag på jobben, slipper en tåre eller to, stryker på eksamen eller glemmer en avtale. Jeg er fortsatt meg, med alle de fantastiske egenskapene jeg har. Jeg er god nok.

Vi er alle mer enn bra nok som de vi er.
Så lenge du gjør en innsats i ditt liv.
Du er du.
Jeg er meg.
Likevel er det ikke alltid så godt å kjenne på denne følelsen av å kunne ha det bra med seg selv og sitt eget liv.
Husk at du er bra nok.
Du er enestående og unik♥

Klem fra
Kristine ♥
som får litt angst av slike personlige innlegg.