Rita:
Hvorfor skal du bare ha 1300 kcal? Det er ekstremt lite!
Du vil få metabolic damage om du fortsetter med så lite mat.
Jeg spiser lit sukker, men en god dose fett.

Da stopper jeg innleggsrekken min her, uansett hva man sier blir det jo plukket fra hverandre og vinklet slik avsender ønsker. Jeg står for hva jeg har skrevet, men synes nivået på kommentarene og ikke minst hva som trekkes inn av fakta er kommet helt ut av proposjoner i den videre tråden.
Beklager til alle jeg tråkket på tærne – det var absolutt ikke i min mening å gjøre dette til (nok) en dustete blogg-kommentarfeltkrangel, ei heller å såre noen jeg aldri har møtt, og som jeg – til tross for denne bloggen – tilsynelatende ikke kjenner over hode.
Man skal visst ikke bry seg om hverandre i denne forskrudde cyberverden, jeg glemmer det stadig og blir like skuffet og overrasket hver gang.

:/ Det gjør virkelig vondt å lese hva du har vært gjennom, men godt også: at du har valgt livet, fremfor en offerrolle, som lett kunne blitt tilfelle i så mange av tingene du har opplevd.
Jeg og, tror virkelig at livet blir hva man gjør det til – uansett situasjon. Tror man vil angre på slutten av livet, hvis man velger det negative i livets forhold. Mye bedre å se tilbake på alle de gode dagene man valgte å gjøre livet sitt til 🙂
Du ER virkelig en solstråle 🙂

Hege:
En del av meg vil forklare meg, mens enn annen tenker at det kan være det samme.
Jeg har på ingen måte behov for at du skal omvendes. Om du vil tro at de kroniske sykdommene som jeg sitter med på papir er oppskrytt og at jeg har problemer med mat og trening, så må du gjerne få lov til det. De som kjenner meg vet hvem jeg er og hva jeg er, det er det som er viktig for meg.
Jeg har valgt å ikke være spesielt åpen om privatsituasjonen min, nettopp fordi det er veldig vanskelig for meg. Jeg har en mamma som var og fortsatt er veldig syk og som igjen nå er på full cellegift for kreft. Jeg valgte å være åpen om det i fjord sommer da jeg gikk masse ned i vekt, ja, og det tok tid før jeg så det selv. Kort fortalt. Heldigvis lærer man av de feilene man gjør. Når hun igjen et år senere er ordentlig syk og er på full behandling, så vet jeg hva jeg må tenke på. Det er likevel noe jeg velger å ikke ta opp her på bloggen, men selvfølgelig er det kjempe vanskelig for meg. Å se den personen som betyr mest for meg sakte men sikkert skrøper inn, ja, jeg kan ikke beskrive det med ord, det får fortsatt frem tårene i øynene mine.
At jeg forklarer meg dårlig og holder noen private kort inntil brystet, er tar jeg fult og helt på min kappe. Dette er en blogg om treningsglede og matglede, jeg vil holde meg til tema og ha et positivet fokus ikke snakke om families sykdom. Jeg står fult og helt for hva jeg har sagt om beklager hvis du har tolket det annerledes enn hva som var ment. Om det er noe som er uklart må du gjerne sende meg en mail 🙂

Har hatt tendens til å ta aalt for mye grøt jeg og, fordi jeg er så sulten når jeg lager den. Har endelig lært meg å ta ett visst antall skjeer oppi, som jeg vet jeg blir passe mett av 🙂
Søle er lov, haha 🙂
Jeg skjønner for øvrig veldig godt at ting man sier to måned etter, ikke er det samme som to måneder før. Når man står oppe i vanskelige situasjoner, er det ikke alltid lett å se det selv. Det skjer så mye i underbevisstheten, som vi ikke er klar over. At man smiler og er glad og føler at livet er topp, selv i de værste periodene, er ikke løgn. Det kan bare være en underbevisst overlevelsesmetode i tunge tider! 🙂
Takk for den positive og glade jenta du er, som fortsetter å dele og gi mye av deg selv. Du er med på å lyse opp dagen for meg! Ha en fin torsdag, Kristine 😉

Hei, igjen 🙂 Var ikke ute etter å starte en ondsinnet diskusjon – jeg leser bloggen din fordi jeg liker den, ikke fordi jeg er ute etter å irettesette deg:) Når du alikevel ber om tilbakemelding (på IG) kan jeg gjerne gi noen eksempler på ting du har skrevet som for meg synes selvmotsigende. Jeg er heldig/uheldig og husker nesten fotografisk hva jeg leser, og det er vel derfor jeg ofte henger meg opp i disse motsigelsene. Mht frokostdebatten er det for meg fullstendig likegyldig om du spiser den eller ikke, men jeg tror mange med meg har fått med seg dine mange, repeterende utsagn om hvordan du velger å utsette dagens første måltid til lunsj, og alle de positive effektene du erfarer ved dette. Når du plutselig fronter det stikk motsatte må det være lov å spørre. Svaret ditt høres fornuftig ut, men innlegget jeg viser til fra i sommer henger jo dermed ikke på grep i det hele tatt. Hvis du på det tidspunktet hadde jobbet med å innføre frokost i nesten 10 mndr, hvorfor skriver du da som du gjør i kommentarfeltet?
Ellers synes jeg ofte du gir ulike forklaringer til hvorfor du spiser/unngår å spise gitte matvarer. Du har vært åpen om et tidligere vanskelig forhold til mat og kropp, men i disse dager oppgir du alltid andre grunner til at du kutter ut ulike matvegrupper. Det er gjerne “tidsriktige” kutt for å gå ned i vekt/holde en lav vekt som lavkarbo, lav fett, mye protein, intermitterende faste etc, men i følge deg er det aldri fokuset på vekt som styrer deg, men gjerne magen din, energien din etc. Jeg synes du fronter mye sunne holdninger, men jeg skulle ønske du var mer ærlig mht trenings- og kroppsfokusbesettelsen du fortsatt har – jeg tror ingen tror på at du ikke bryr deg om dette i det hele tatt! Jeg elsker at du er positiv og virkelig synes å ønske å spre glede – det er en unik og vakker egenskap du skal være stolt av. Du er ikke deg selv nok – tusen takk! Effekten blir for meg dessverre mindre når du stadig i ettertid forteller at du har gått i gjennom en tøff periode. Både nå nylig og flere ganger tilbake i tid har du fortalt at du har slitt psykisk og fysisk pga familiære og personlige utfordringer. Du har trent mindre, spist annerledes, gått ned vekt etc, men nå er du tilbake på track. Leser man innleggene fra disse angitte vanskelige periodene er det imidlertid ingen ting som røper at hverdagen er tøff. Tverimot svarer du ganske krasst når noen utrykker bekymring for hvordan du ser ut til å ha det – kommentarene dreier seg gjerne om vekt, rett og slett fordi at undervekt ikke ser sunt eller lykkelig ut – men du hevder da alltid at du faktisk har gått opp i vekt og at familie og kjæreste aldri har sett deg se bedre ut. Et par mndr senere forteller du det vi alle så..
Dette ble langt, og kunne gjerne blitt veldig mye lenger, men jeg ser samtidig at det ikke fører mye godt meg seg. Jeg vil tro at du leser dette med et negativt fortegn og sikkert blir irritert på meg nå. Det kan jeg forstå. Jeg er ikke ute etter å arrestere eller latterliggjøre, men skulle ønske at du var enda litt mer ærlig i innleggene dine. Jeg håper du finner indre glede og ro til å etterleve alle de viktige budskapene du deler på bloggen din. Jeg håper fokuset blir velvære og lykke, ikke fettprosent og omkretsmål.
Jeg fortsetter å lese bloggen din (med mindre du ikke ønsker meg som leser), og jeg er takknemlig for at du gir så mye av deg selv. Det er ingen selvfølge. Så tusen takk! 🙂
Hege

Marianne:
Jeg skal skrive et eget innlegg om det Marianne 🙂

Ingrid:
Hvor mye jeg har i frokosten avhenger av sultfølelsen. Alt fra 80 -150 g.
Jeg har fått mange mail og spørsmål angående dette med frokost, så jeg skal lage et innlegg på det 🙂

Hege og Hege:
Jeg burde nok forklart meg bedre. Det er det som er så dumt på nettet. Når jeg skriver en ting, tolkes det annerledes eller jeg får ikke forklart meg bra nok.
Jeg har aldri vært noen frokostmenneske. Sluttet med frokost med en gang jeg flyttet hjemmefra som 15 åring. I fjord sommer fikk jeg noen helseproblemer og følte meg generelt ikke helt i tipp topp. Som den “nerden” jeg og som tidligere medisinstudent begynte jeg å prøve å finne ut hva som var feil med meg selv. Etter hvert kom jeg over en rekke studier om kvinner og periodisk faste, som viste at dette ikke var bra for kvinner. Flere av symptomene og feilene som var listet opp der, var det samme som hos meg.
Jeg innførte proteinkaffe som frokost i fjord sen sommer. Går dere tilbake på instagramfeeden min kan dere se at jeg drakk proteinkaffe tidlig på morgenkvisten. I begynnelsen måtte jeg tvinge den ned, men sakte men sikkert gikk det bedre og bedre. Etter to -tre måneder la jeg til en frukt. Etter en stund der igjen la jeg til nøtter. Nå hadde jeg altså en mer balansert frokost med frukt, nøtter og proteinkaffe. Så i det siste har jeg gått over til en mer normal frokost. Jeg er fortsatt ikke sulten på morgenen, men jeg får det ned uten de store problemene. Jeg har altså nesten brukt et år på å klare å lære meg å bli et frokostmenneske!
Det tok ikke lang tid før blodprøvene mine normaliserte seg og jeg følte meg bedre. Så selv om jeg ikke er så glad i frokosten fortsatt, ser jeg hvor mye godt den har ført med seg og av den grunn så liker jeg den. Om dere skjønner hva jeg mener 🙂 Jeg håper jo at med tiden, om to månederstid kanskje, så er jeg sulten på morgenen og spiser frokost med iver 🙂

Jeg leser ofte bloggen din, og synes du formidler mye fint – all ære for at du deler så mye med alle oss andre. Samtidig synes jeg ofte du motsier deg selv, og stadig hevder at du lever slik og slik, for så kort tid etter å skrive noe helt annet. Som regel gidder jeg ikke konfrontere deg – tross alt er det jo bare deg selv du eventuelt lurer i det lange løp – men i dette innlegget og kommentarfeltet blir det bare for dumt. Så sent som i sommer (f.eks 4. juli) skriver du at du ikke spiser frokost, og at du faktisk ikke kan fordra frokost (kommentarfeltet). Hvorfor sier du da nå at du har spist frokost i et år?? Blir for meg veldig rart…

Det så deilig ut! Jeg leste en av kommentarene dine her om at problemene dine ble borte etter du begynte å spise frokost. Bare lurte på om du kunne utdype dette? Synes dette med frokost vs PF er ganske interessant, så bare lurte litt på hva en god frokost kan gjøre for kroppen. Evt om du kan skrive et eget innlegg om dette?
Jeg lurte også litt på hvor mange gram havregryn du spiser til frokost? Ser at du alltid oppgir antall gram ndg. proteiner og eller i andre oppskrifter 🙂 Liker bloggen din supergodt 🙂

Lovelyliller.com:
Takk, ha det samme selv frøken 🙂

Ha en flott Lille Lørdag og overkroppsøkt 😀

Andrea:
Du kan bruke denne oppskriften
http://dedication.blogg.no/1362586420_sjokolade_skillingsbo.html
og kutte ut sukrin og lage en annen fylling 🙂

etsprekereliv:
Havregrøt er godt! God onsdag til deg også 🙂

Sofie:
En god start på dagen 🙂

Hm. Har du begynt å spise frokost..??

“Ja, jeg fylte havregrøtbollen alt for mye!
Det skjer omtrent hver eneste morgen.” skriver du i innlegget.
Trodde ikke du spiste frokost, jeg!
Hva er greien?

Hei Kristine!
Først av alt vil jeg gjerne takke deg for en superinspirerende blogg! Leser HVER dag!
Så lurte jeg på om du har tid en dag til å svare på et spm:
-Du viser veldig mange eksempler på deilige frokoster, mellommåltider etc med proteintilskudd i.
Dette kunne jeg tenke meg å prøve jeg også, og vurderer nå å bestille proteintilskudd selv.
Men før det lurer jeg på om det blir for mye kalorier/for mye mat om man feks spiser den frokosten du spiser idag med proteintilskudd i kaffe + havregrøt +…. om man ikke trener hver dag?
Jeg trener 2-3 ganger i uken så trener ikke hver dag. Og jeg har nå i det siste lagt om kostholdet til mer proteiner + grønnsaker, samtidig som jeg er mer bevisst på å ikke spise mer enn det kroppen trenger…hva tenker du om det? Er dine frokoster typiske for en som trener hver dag eller passer mengden/kaloriene også for dem som ikke gjør det? De ser så supergode ut! 🙂