www.dedication.blogg.no

Kristine Aure

Dedikasjon til trening, mat og livsglede

365 DAGER MED SAVN

  • 22.09.2015, 14:42


I dag er det ett r siden min fantastiske mamma gikk bort. Etter en lang og tff kamp mot hjernesvulsten, sovnet hun stille inn p stuen hjemme med de hun var glad i rundt seg.
Jeg hadde et ekstremt godt og spesielt forhold til min mor,noe jeg har skrevet mer om her.Det har vrt 365 dager med savn! Mange tffe dager, mange vonde dager, mange gode dager og noen dager som har vrt helt ok.
Jeg skal ikke legge skjul p at jeg har mtte tatt mange tffe tak, og at jeg fortsatt har en lang vei g.

For et r siden skrev jeg:
For vre helt rlig, aner jeg ikke hvordan jeg skal klare meg uten mamma. Hun har alltid vrt min livs store klippe. Hvem skal jeg n ringe nr jeg har noe gledefylt fortelle? Hvor skal jeg g nr jeg er trist og trenger en klem?
Jeg klarer ikke se for meg et liv uten mamma! N har jeg en enormt stor mental jobb gjre. Akkurat n ser jeg ingen lsninger eller lys i tunnelen, men jeg hper at det er noe som vil komme med tiden.
En dag av gangen.


Jeg har tatt en dag av gangen. Godtatt trene nr de har presset p. Forskt gi meg selv rom til fle p sorgen. Tatt meg tid til kjenne p tomheten.
Likevel, 365 dager senere, er de vonde flelsene og sorgen like stor. Mten det knyter seg inni meg nr noen nevner henne, sinne jeg fler nr jeg tenker p at hun bare var frti ni r, hjelpelsheten som fyller meg nr jeg innser at min bestevenn er borte. Disse flelsene er like ekte og oppslukende i dag som den dagen hun trakk sitt siste pust. Hvorfor er det slik? Skal ikke tiden lege alle sr?


Det verste er at hun ikke er her for sttte og trste meg i savnet. Dette har vrt den vanskeligste tiden i mitt liv. Mamma var og forble min beste venn, den eneste jeg stolte hundre prosent p og den eneste jeg kunne fortelle alt til. Jeg trenger henne. Jeg trenger hennes sttte. Hennes varme klemmer. Hennes gode ord. N som jeg trenger henne som mest, er hun ikke her! Isteden gir tomrommet meg en flelse av ensomhet.


For all del. Jeg har en hel rekke dager som er gode. Faktisk har jeg det ganske s bra mye av tiden, men det skal ikke mye til for vippe meg av pinnen. Jeg blir fort sliten, blir fort lei meg, blir fort ukonsentrert og begynner lett grte.
Senest sndag da jeg var i Babyshower, presset plutselig trene frem. Det passet jo s drlig! Vi var her for feire et liv som er blitt til, ikke srge over et som er borte. Dessverre er det slik at noen ganger skal det ikke mer til enn at noe minner meg om mamma, s str trekanalene p full guffe.

Noen har beskrevet det miste sin mor som den verste kjrlighetssorgen man kan fle. Det kan jeg si meg enig i.
Jeg valgte ta hennes etternavn for hedre henne.Jeg gikk fra Kristine kern til bli Kristine Aure. Hver dag flger mamma med meg og jeg forsker s godt jeg kan flge i hennes fantastiske og omsorgsfulle fotspor og gjre henne stolt.


Presten i begravelsen til mamma, sa s vakkert til meg; Sorg er baksiden av kjrligheten. Har vi elsket, vil vi ogs alle sammen kjenne p sorgen en dag. Det er prisen du betaler for at du var s glad i din mor og at dere stod hverandre s nr.
Sorg er en naturlig reaksjon.Det finnes ingen fasit her. Vi mennesker er forskjellige og reagerer ulikt p sorg. Den tunge sorgperioden kan variere fra alt fra noen uker eller mneder, og for andre i flere r. Det milde savnet er trolig der for resten av livet.

Jeg fortsetter leve med mamma i tankene og holder en knapp p leve hver dag og ta en dag av gangen. Stor mer enn det, kan jeg ikke forlange meg selv.


Kristine♥

Tina

22.09.2015 kl. 15:06
<3

Ingrid E

22.09.2015 kl. 15:11
<3

22.09.2015 kl. 15:13
rlige deg <3

N

22.09.2015 kl. 15:17
<3

Alessandra

22.09.2015 kl. 15:27
Flotte, sterke Kristine<3 sender deg gode tanker og en god klem:)

Linda Marie Stuhaug

22.09.2015 kl. 15:31
<3 mange gode tanker og klemmer til deg Kristine!

Mona

22.09.2015 kl. 16:13
<3 Sender deg en stor, god og varm klem. <3

Rebekka

22.09.2015 kl. 17:44
<3

22.09.2015 kl. 18:21
<3 <3 <3

22.09.2015 kl. 19:08
Flott at du er rlig og trr dele din historie :-)

Synne

22.09.2015 kl. 19:09
Sender deg varme tanker og en god klem. Takk for at du deler. <3

Silje K

22.09.2015 kl. 20:06
Du er god. Lykke til videre <3<3

Karoline

22.09.2015 kl. 20:11
<3

Mari

22.09.2015 kl. 20:18
<3

Tone

22.09.2015 kl. 20:24
Sender deg mange varme klemmer og nsker deg alt godt videre <3

theresekristina

22.09.2015 kl. 20:25
S fryktelig trist.. Varme tanka <3

22.09.2015 kl. 22:06
<3

Henriette

22.09.2015 kl. 22:42
Jeg mistet min mor da jeg var 12. Sorgen og savnet er der fortsatt, men p en annen mte enn det var de frste rene. Ikke like voldsomt kanskje? Jeg fr fortsatt trer i yene om noen snakker om henne, men jeg brister ikke lenger i grt av "ingenting". Jeg syns det presten sa til deg var ganske fint og sant:)

Elize

23.09.2015 kl. 01:38
Jeg ville bre sende deg en klem og si at du er et menneske enhver mor hadde vrt stolt av. JEg synes du er modig og jeg synes du skriver vakkert. La trene komme nr de kommer og gi deg selv lov til srge. <3 JEg nsker deg alt godt virkelig og jeg hper du kan klare finne litt glede innimellom ensomheten<3

Silje

23.09.2015 kl. 08:02
Mange gode tanker til deg <3

Bente

23.09.2015 kl. 09:00
S sterkt lese... Fler veldig med deg, det kan ikkje vere lett nei.

Sender deg mange gode klemmar, og takkar deg for at du er s rleg og deler dine flelsar! Det trur eg vil hjelpe andre i samme situasjon masse. <3

Kristin H. G

23.09.2015 kl. 09:54
Jeg begynte grte... Og jeg sitter skolen... Dine ord traff og jeg tenker p alle jeg har mistet samt p min mamma og pappa, som jeg str veldig nr, hva som kommer til skje eller hvordan jeg reagerer nr de dr, mamma som for tiden er ganske syk... Mitt hjerte bristet og jeg syns du er brutalt rlig p sorg og savn. Du er den fineste og flotteste bloggeren jeg vet om. Du vippet meg av pinnen i dag, men du fikk meg til se hva som er viktig her i livet. Takk og lykke til<3

Kristine

23.09.2015 kl. 14:27
Fler s med deg i din sorg, mange klemmer til deg <3

Kristine

23.09.2015 kl. 17:27
Kristin H. G:
, kjre deg Kristin. Uff, fr nesten litt drlig samvittighet her jeg sitter. Var ikke meningen rre deg s mye.
Hper virkelig at mammaen din kommer seg. Ta vare p hver dag og hvert yeblikk du har med henne og andre du er glad i. Og ikke minst - ta vare p deg selv <3

Kristine

23.09.2015 kl. 17:27
Elize:
Det var bde trist og godt lese. Alt jeg nsker er gjre min mor stolt. Hper virkelig hun er det <3 Tusen takk Elize.

Kristine

23.09.2015 kl. 17:28
Henriette:
Det er jeg lei for hre Henriette. Det blir vel gradvis bedre med tiden, selv om savnet alltid vil vre der. En dag av gangen :)

Kristine

23.09.2015 kl. 17:29
Tusen hjertelig takk dere! Jeg blir s rrt av alle ord og hjerter.
Stor klem til dere alle sammen <3

Mia

02.10.2015 kl. 22:08
Kjre Kristine, jeg er ikke s ofte innom bloggverdenen lengre, men tenker p deg titt og ofte. JEg synes du virker s utrolig flink til se fremover og kjenne lykken i hver dag til tross for at du har hatt et tft r. Jeg beundrer deg s utrolig mye, det skal du vite! Sorgen vil nok alltid sitte der, men de gode minnene med mammaen din vil alltid vre der med deg heldigvis. Det er fint og trist tenke p at det er et privilegium savne noen man elsker, men det er veldig veldig sant. Sender deg mange gode klemmer <3

03.10.2015 kl. 20:56
Jeg vet s alt for godt hvordan du har det. Jeg mistet ssteren min i juni 2014. Hun var min beste venn og omkom i en ulykke. Jeg fikk alts ingen forvarsel, plutselig var hun bare borte. Hun var den personen i verden som var mest lik meg, og etter at jeg mistet henne har det fltes ut som om ingen kom til skjnne seg p meg igjen.

Jeg fler akkurat som deg at sorgen og savnet ikke blir noe svakere, men jeg har ogs gode dager. Jeg tar meg selv likevel i lure p om jeg noen gang vil komme til glede meg over ting p samme mte igjen. Hun snakket alltid s mye om hvordan hun gledet seg til de store yeblikkene i livet mitt ? min frste serise kjreste, russetiden min, vitnemlutdelingen min til vren (vgs.), nr jeg ble ferdig lege (hun var mer sikker p at jeg skulle klare nettopp dette enn meg), bryllupet mitt, barna mine osv. Jeg har enda ikke kommet til noen av disse mileplene og lurer snn p hvordan det vil bli uten henne. Jeg husker s godt hvor knust jeg var p bursdagen min i r. N var hun ikke lenger 5 r eldre enn meg, men bare 4. Hvordan skal det g nr jeg blir 23 og ikke hun?? Hva skjer nr jeg flytter ut og til en annen by. Da m jeg jo p et eller annet tidspunkt fortelle folk at ssteren min er dd. Det kommer jo til bli et tema, nr jeg sitter og grter den 10. juni, og p bursdagen hennes den 1. desember, eller p min egen bursdag for den del?

Jeg hper det gr bra med deg mesteparten av tiden, Kristine. Klem.
Kristine

Hei og velkommen til Dedication. Jeg er en livsglad personlig trener og kostholdsveileder. Her p min blogg vil du f sm tips, rd og oppskrifter til den sunne linje, samt flge min vei i livet. Jeg har troen p at god helse og en sunn livsstl er nkkelen til et lykkelig liv og en glad kropp. Legg gjerne igjen noen ord om du lurer p noe, nsker dele noen tanker, er interessert i kost og treningshjelp eller bare vil si hei :) Kontakt: kristine@helseglede.no

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits