Jeg har fått mange spørsmål angående dette med vektoppgang og hvorfor jeg ønsket å gå opp i vekt.
Fordelen med å ha en kost- og treningsblogg er at jeg slipper å blotte livet mitt. Jeg synes det er skummelt å skulle være personlig på bloggen, det er grunnen til at det har tatt tid før dette innlegget ble skrevet og publisert.
Jeg er lei alt av tall!
Kalorier du får i deg, antall kilo på vekten, centimeter rundt hoften, kilometer på tredemøllen, vekterskiver på knebøystangen, osv.
Det handler ikke om et vekttall, det handler om å ha det bra. Å ha en sunn og sprek kropp og å føle seg vel med seg selv.
Mammaen min ble syk.
Jeg slet med å takle situasjonen.
Min mor er min store klippe og største forbilde her i livet. Selv om det er mange år siden vi bodde sammen, har vi et sterkt bånd som ikke kan forklares. Jeg ønsker henne alt godt av hele mitt hjerte.
Det å stå på sidelinjen og se en du elsker ha det vondt uten å kunne gjøre noe med det, er ufattelig vanskelig. Hadde det vært opp til meg hadde jeg mer enn gjerne tatt sykdommen over på mine skuldre og fjernet all hennes smerte.
Jeg ble nok lettere deprimert i denne perioden.
Matlysten forsvant totalt. Jeg slet med å sove. Tankene dreide seg stort sett rundt henne og at jeg var redd for å miste min nærmeste.
Med den ikke tilstedeværende matlysten forsvant også gleden ved mat og matlaging. Jeg spiste stort sett sukker, noen biter sjokolade og yoghurtnøtter, gjennom dagen for å holde på energien, og tvang i meg et ordentlig måltid daglig for å få inn noe riktig næring.
Vekten min gikk nedover uten at jeg merket det.
Det tok noen måneder før det faktisk gikk opp for meg hvordan jeg behandlet meg selv.
Da jeg møtte en venninne jeg ikke hadde sett på lenge sa hun rett ut ‘Herregud, så tynn du er blitt Kristine’. Jeg gikk jeg rett hjem på vekten og tittet meg selv i speilet. Tallet jeg så og kroppen som speilet seg mot meg var ikke et vakkert syn i mine øyne.
Jeg begynte også å føle meg mye slapp, sliten og ukonsentrert. Om det skyltes mye å tenke på, en lav vekt eller dårlig kosthold er vanskelig å si. Trolig var det en blanding.
Der og da gikk det opp for meg at jeg måtte ta noen grep. 
Det jeg ønsket aller mest var å stille opp for min mor. Men hvordan skulle jeg kunne ta vare på henne og jeg ikke kunne ta vare på meg selv?
Jeg laget en plan og satte meg et mål. I første omgang var målet å gå opp fire kilo innen årsskiftet. Dette målet satte jeg meg i september.
De første ukene var det forferdelig vanskelig. Jeg presset i meg hvert eneste måltid. Jeg var verken sulten eller hadde lyst på mat. Etter hvert gikk det mer automatisk. Da kom også matgleden og matlysten sakte men sikkert tilbake.
Med mer mat i kroppen ble energien bedre og det psykiske sterkere. Jeg presterte bedre på trening enn noen sinne og begynte å jobbe aktivt med og «stresse ned» tankene. Det å faktisk finne ro i sjelen, visse ting er uten for èns makt og uansett hva man skulle ønske får man ikke gjort noe med situasjonen.
Det skremmer meg at det tok så lang tid før jeg gjorde noe med det og også at jeg ikke så vektnedgangen selv før noen andre sa det til meg. Likevel velger jeg å tro at det er bedre sent enn aldri. Så fort det gikk opp for meg hva jeg usatte meg selv for, hadde jeg styrke og pågangsmot nok til å endre det. Det krevde vilje, men jeg klarte det, noe jeg er stolt av i dag.
For meg var det viktig å tanke langsiktig.
Vektoppgangen skulle skje gradvis og jeg ønsket fortsatt å spise sunn og god mat, den maten jeg liker og trives med.
For å komme opp i nok kalorier spiste jeg mye peanøttsmør, oljer, tørket frukt, nøtter og proteinbarer. Dette er mat som inneholder nok så mye kalorier for liten mengde og da er lett å få i seg.
Da årsskiftet kom, var målet nådd.
Jeg personlig synes fortsatt at jeg var nok så liten og ønsket å fortsette vektoppgangsfasten en stund til.
Likevel bestemte jeg meg for å legge vekk vekten og heller fokusere på velvære. Det er et fett hva vekten viser! For meg er det viktig at jeg føler meg vel i min egen kropp, har energi, glede og føler velvære. Det er ikke antall kilo som gjør deg lykkelig!
Og her er jeg nå. Hit til har jeg gått opp utrolige ni kilo og veier nå mer en «originalvekten» min! Det høres så mye ut at jeg har vanskeligheter for å tro det selv. Jeg tror riktignok en del av kiloene er muskelmasse, men naturlig nok vet jeg også at en del av det er fett.
Å skulle gå opp i vekt er faktisk ikke bare bare. Det er mye vanskeligere enn forventet.
Det å måtte spise mer enn du egentlig ønsker, fortsette å spise selv om du er mett og legge inn et måltid til selv om du egentlig har mest lyst til å legge deg. Målet mitt har alltid vært sterkt foran meg. Jeg har hatt et stort ønske om å gå opp i vekt, få tilbake rumpe og former, føle meg vel med meg selv og ha godt med energi. Tanken på målet og det å faktisk å ha en sunn kropp igjen, er det som har drevet meg.
Målet mitt og hvorfor jeg ønsket å nå dette, skrev jeg ned på en lapp. De dagene hvor jeg var lei, tok jeg opp lappen min og leste den høyt for meg selv.
Hvor veien går videre nå er jeg ikke sikker på.
Det har vært mye fokus på mat de siste månedene for at jeg skulle klare å få i meg et overskudd av næring.
Nå ønsker jeg å ha et mer leidback forhold til kropp, trening og mat.
Jeg vil spise etter sult og lyst igjen, jeg vil trene akkurat det jeg vil og ta meg en løpetur om jeg ønsker.
Takk til alle som har trodd på meg og oppmuntret meg på veien, både her, på mail, face og instagram.
Deres motivasjon har vært en god støtte ♥
Husk alltid at lykke ikke kan måles i et tall.
Glede, selvfølelse, selvtilit og kjærlighet til seg selv og livet er det som burde fokuseres på.
Elsk deg selv i dag, i morgen og resten av livet.
Ingen er perfekte, men du er simpelthen den eneste som er perfekt til å være akkurat deg.
God klem
Kristine ♥
lilly:
Jeg vet ikke hva jeg skal si om det? Mine skader fikk jeg da jeg hadde spiseforstyrrelse, da var jeg 11 -14/15 år. I dag merker jeg stort sett ikke noe til dem om jeg trener, spiser bra og holder dem ved like.
Hva lurer du på angående skadene?
Du er så god, og jeg kjenner jeg bare blir så ufattelig stolt av deg. I en verden der alt dreier seg om
å se best mulig ut, så er du rå som klarer å si høyt at du at har det bra er faktisk det viktigste.
Jeg beundrer deg virkelig som tok tak, og som jobber hardt for å gjøre det beste med situasjonen
som nå er med din mor. Det er godt å høre at du også jobber hardt for å ta vare på deg selv. Fortsett med det. Så skal jeg krysse fingrene hardt for deg og mamman din.
Du er ufattelig sterk Kristine. Stå på, du er et FLOTT forbilde for oss alle ! Klem tilbake 🙂
Du inspirerer meg <3 Takk! Jeg heier på deg.
Interessant å lese om din depressive reaksjon på din mors sykdom med vektnedgang og påfølgende vektoppgang , men kunne du skrive litt om dine spiseforstyrrelser og de kroniske skadene også?
Du er beintøff, Kristine, og det kan jeg ikke få sagt nok ganger. Fra å slite med spiseforstyrrelser til der du er i dag er beundringsverdig. Aldri glem det <3
“Jeg er lei alt av tall!
Kalorier du får i deg, antall kilo på vekten, centimeter rundt hoften, kilometer på tredemøllen, vekterskiver på knebøystangen, osv.
Det handler ikke om et vekttall, det handler om å ha det bra. Å ha en sunn og sprek kropp og å føle seg vel med seg selv.”
Dette skal jeg skrive ned på en lapp å lese for meg selv hver dag. Takk! Du er en stor inspirasjonskilde:-)
Du er virkelig en stor inspirasjonskilde, og jeg synes det er fantastisk tøft at du skriver om dette på bloggen! Ligger nå på sykehuset etter opererte mandler, og på 5 dager har jeg gått ned 5kg. Må ligge minst en uke til, og jeg er redd for hva tallet er da. Men må bare tenke at når jeg er ferdig skal jeg bruke all motivasjonen som bobler i meg til å få tilbake muskelmassen (og bygge mer!!), spise masse god, sunn mat, men også høre på kroppen og gi meg selv hviledager, og lov til å spise ikke fullt så sunne ting en gang i blant 🙂 Du motiverer meg masse!
Er veldig glad for at du har klart dette så bra, selv om det er vanskelig, og håper at du kommer til å ha det bra med deg selv i tiden fremover! Du ser forresten dritbra ut 🙂
Stor klem!!
Er ikke så ofte jeg kommenterer på blogger, men her bare måtte jeg. Har full forståelse for at du ønsker å skjerme om privatlivet ditt på bloggen. Og for min del leser jeg bloggen din på grunn av dine inspirerende innlegg om kosthold og trening! =) Dette var et svært rørende og personlig innlegg, som det står stor respekt av deg for å skrive! Tror mange i dette slankehysterinske landet vårt faktisk ikke tenker over at noen faktisk har ønske om, og behov for, å gå opp i vekt. Du er et meget sunt forbilde! =)
Du ser utrolig vakker ut! Ønsker deg lykke til videre der veien måtte gå! Jeg følger med videre! =)
Utrolig tøft av deg å dele dette med leserne dine! Stå på:)
Jeg er så glad jeg fant bloggen din!
I LOVED reading this post. You really are a huuuge source of inspiration for me when it comes to health. I use your blog to motivate myself into eating more, so I can start working out, and treating my body right. Keep doing what you’re doing: your’re fantastic
“Jeg er lei alt av tall!
Kalorier du får i deg, antall kilo på vekten, centimeter rundt hoften, kilometer på tredemøllen, vekterskiver på knebøystangen, osv.
Det handler ikke om et vekttall, det handler om å ha det bra. Å ha en sunn og sprek kropp og å føle seg vel med seg selv.”
Takk for et flott sitat! Jeg trengte den påminnelsen nå, i en blogg/instagramverden som hele tiden viser frem mageruter, imponerende logger, lave fettprosenter og fleksede muskler. Jeg vil trene og spise for å leve og ha det bra. Om jeg setter meg noen spesifikke mål nå og da, så er det flott – men alt skal ikke dreie seg om kun det!
Du ser fantastisk ut nå og har gjort en god jobb med å ta et skritt for å få det bedre med deg selv 🙂 Ingenting betyr mer enn det!
Fantastisk innlegg! Du inspirerer med både bloggen og alt du legger ut på instagram, og det er en glede å følge deg og hverdagen din. Med “historien” som ligger bak får du en person til å ville enda mer. Oppnå mål og å glede seg over små ting i hverdagen 🙂 Ha en strålende dag!
Håper det går bra med moren din. Du er megaflink! Jeg heier på deg. <3
Du er en utrolig inspirasjon Kristine!! Skullle ønske jeg hadde halvparten av din viljestyrke og ditt engasjement. Stå på videre!! 🙂
Jeg og skal opp i vekt, noe jeg syns er vanskelig.
Så bra skrevet! 🙂
DU er virkerlig en stor inspirasjon!
Sjelden jeg har kommentert her inne, Kristine – men i dag føler jeg at det er helt rett å legge igjen noen ord. Å utlevere seg personlig som du gjør i dette innlegget kan ikke ha vært en lett sak. Det står respekt av dette!
Jeg har ofte tenkt at du ser undervektig ut, men har ikke kommentert noe, for det er ikke min business. Og jeg liker ikke at bloggere skal være offer for slike kommentarer, for ofte er de ondsinnende og grunner i misunnelse…
Men det er ikke det fra min side, for jeg har vært på “the skinny side” selv, og vet hvordan det føles å få slike kommentarer. Min kommentar skal derfor være: “Jeg vet at det er en tøff jobb å legge på seg på en sunn, kontrollert måte – uansett hva bakgrunnen for at det er nødvendig med en vektoppgang er. Vær stolt av deg selv og det du gjør. Du er vakker!”
Jeg skulle ønske flere var som deg. Du er virkelig en inspirasjon – så sterk, målbevisst og positiv. Stå på!
Utrolig inspirerende og motiverende å lese! Du virker som en super jente
Du er herlig og kjempefin! Veldig bra at du skriver om dette for det er nok flere som deg der ute 🙂
Kjempeglad på dine vegne og du er veldig målbevisst og det er SÅ bra! Virkelig et godt forbilde med god peiling!
Superfint innlegg Kristine, du er virkelig til motivasjon for oss som leser bloggen din 🙂 jeg gleder meg til å lese den hver eneste dag!
Stooor klem <3
Så bra, Kristine! Du har fremdeles mye å gå – bare fortsett å gi blaffen i vekt og andre tall, og ha heller fokus på glede og velvære! Stå på 🙂
Ønsker deg all lykke! Flott innlegg 🙂
Så flott at du har sluttet å veie deg! det er så viktig for velvære mener nå jeg! Jeg kastet den selv ut når jeg var en 17-18 og veier meg nå bare hos lege en gang i året. 🙂
du er så fin! du er et kjempe bra forbilde! stå på 😀
Thumbs up!
Du er så flink med ord!
Du er veldig inspirerende, og du ser kjempebra ut 🙂
det er myyyyyyyyyyyye muskler der ja!
Så utrolig bra jobba, Kristine!!! Dette står det evig respekt av – at du tør å utlevere deg på denne måten, du har jobbet knallhardt og oppnådd målet ditt. Fantastisk!! DU er TØFF!!!
Stor klem til deg! 🙂
Så inspirerende å lese om dette Kristine. Heier på deg!
Jeg sliter selv med mat, og har holdt på altfor lenge. Så for tiden er jeg også der at jeg må bare godta at jeg må spise mat og ikke bare noe som gir energi for å ikke sovne. Lang prosess, men det skal bli så verdt det til slutt!!
Stå på, du er så flink med mat og trening, og en stor inspirasjon for mange!! 🙂
Kjempefint innlegg. Du er et bra forbilde. Du er kjempeflink som tør å skrive om noe som er såpass sårt og personlig Kristine!
Du har vært kjempe flink Kristine, og virkelig hatt stor framgang de siste månedene! Jeg vet veldig godt hvordan du har hatt det med tanke på at din mor be veldig syk, det er aldeles ikke lett å ikke kunne gjøre noe med det selv, uansett hvor sterkt man ønsker det. Jeg håper du har det bedre med deg selv nå, og at vekt økningen har hjulpet deg både psykisk og fysisk! Det er veldig viktig det du sier om å ha et avslappet forhold til kropp, trening og mat. Takk for at du inspirerer meg og så mange andre! Stå på videre, du er rå! 🙂
Fikk en tåre i øyekroken på slutten der!
Bloggen din hjelper meg gjennom hverdagen min, både med trening, kosthold og insperasjon generelt.
Det med lappene var en god idet, skal finne meg noe papir med det samme.
Suss og kjærlghet fra meg.
Du er så fantastisk, Kristine! Du er litt av en inspirasjon og et stort forbilde! 🙂
For en fantastisk person du er Kristine!:-) Stå på!
For en utrolig sterk historie. Det er merkelig å se hvor mye som ligger bak en person. Man tror at alle har det bra utenom seg sjøl og at alle klarer alt. Jeg har selv trodd at du var en person som hadde det helt toppers, så bra ut, hadde det bra og slet ikke med noen ting. Så feil kan man ta.
Jeg sliter selv med bulumi, og prøver hardt å komme meg utav det. Går til psykolog, spiser sunt og trener mye (fordi jeg elsker å trene og det er en terapi for meg). Det har hjulpet mye alle oppskriftene du legger ut her fordi da kan jeg spise sunn mat som smaker usunt uten å få dårlig samvittighet og da vet jeg at eg får i meg næring.
Elsker bloggen din og kommer fortsatt til å være fast leser <3
For en jobb du har gjort! All grunn til å være dritstolt av deg selv!:) Veldig bra skrevet dette innlegget også! Ble litt ekstra glad i meg selv av å lese de siste ordene 😛
For et forbilde 🙂
Du er kjempe flink! Er alltid like koselig å komme innom bloggen din, for den sprer så mye glede! Kjempe bra du kom deg ut av det på egenhånd. Det er virkelig sterkt gjort!!
Kos deg med både trening og kosthold framover, du inspirerer mange med den du er <3
Rørende bra flotte deg! Du er så sterk både psykisk og fysisk! Du er nydelig på alle mulige måter. Jeg skjønner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten min mamma. Jwg kan ikke forestille meg hvor grusomt du har hatt det. Mat,trening osv virker ikke viktig mer da, men uten mat og drikke duger heltinna ikke! Du ser rå bra utnog du kan være stolt over deg selv! Du fortjener bare det beste! !!!!! Klem.
Synes du er en stor inspirasjon! Du er gir alltid masse treningsmotviasjon og matinspirasjon! Takk for en kjempe bra blogg!
Vilken otrolig resa du gjort! Du är en stor inspiration både vad gäller kost, träning och livsfilosofi i största allmänhet. Denna berättelse visar bara på din enorma styrka och sunda inställning till livet. Det var starkt av dig att inse vad som var på väg att hända och ta tag i det innan det gick för långt. Detta trots motstridiga omständigheter i din närhet. Du skall verkligen vara stolt över allt du åstadkommit och allt som fortfarande stundar!
Keep up the good work!
Du er super og helt unik <3 stå på, Kristine! Husk at du har mange som backer deg opp og vil deg ditt beste! Takk for dette ærlige innlegget! Har vært i ganske lik situasjon, så det var veldig godt for meg å lese at det går rett vei med deg!
<3 Kjempeflott skrevet! Du er et utrolig godt forbilde, og ønsker deg alt godt videre!
Leser bloggen din hver dag - flere ganger til dagen, og blir like inspirert av deg i hvert innlegg!
Holder på å gå opp i vekt selv, og vet hvor vanskelig det kan være. Hadde selv en litt dyster periode der mye trening og lite mat første til en svært tynn versjon av meg selv.. Da jeg endelig innså like før jul at jeg var usunt tynn, klarte jeg å gå opp tre kilo, men mistet deretter motivasjonen og gikk ned fire igjen. Nå er jeg mye mer målbevisst enn forrige gang, og har allerede gått opp to kilo, og mer skal det bli!
Uansett - fortsett å være deg selv! En inspirasjonskilde uten like er du :)
Så bra innlegg! Jeg syns du er flink 😉 Stå på videre!
Du er bare så herlig, Kristine! Elsker bloggen din, til tross for at jeg er mye eldre enn deg. Du skriver så godt! Og dette innlegget… Det traff meg rett i sjela. Lykke til med nye mål,og takk for at du minner meg på hvor viktig det er å elske seg selv. Det kan være utrolig lett å glemme i støytene. Stor klem fra meg!
Du har vært kjempe flink! Tror nok du hjelper moren din veldig mye mer når du tar vare på deg selv. Da slipper jo hun bekymre seg over deg 🙂