Forrige uke skrev jeg et innlegg om mensen og hvorfor det er så viktig. Etter dette har jeg fått mange henvendelser og spørsmål, derfor fortsetter jeg på menstruasjonspratet.
Dette er et innlegg som sitter enda lenger inn å skrive enn det forrige, rett og slett fordi jeg nå skal snakke litt om min historie. Som mange av dere allerede vet, hadde jeg et svært anstrengt forhold til kropp, mat og trening i ungdomsårene. Dette gikk utover menstruasjonen. Jeg fikk mensen for forsøte gang da jeg var ti og et halvt. Den var regelmessig og normal fra første stund. Ett år senere forsvant den. Da i kombinasjon med at mammaen min ble alvorlig syk, og det faktum at jeg brukte min egen vekt, mat og trening som et kontrollbehov i den vanskelige tiden. Allerede som trettenåring ble jeg da satt på p-piller av min fastlege på grunn av amenorrhea (manglende menstruasjon). Han mente av fravær av menstruasjon er såpass alvorlig, går utover helsen og kan gi en rekke bivirkninger, og at p-piller måtte til for å fikse dette. I ettertid har jeg naturligvis lurt på hvorfor han valgte et medikament, i stedet for å hjelpe meg med hvordan jeg kunne få tilbake menstruasjonen. Det å gi meg p-piller, som er et hormonpreparat, kan faktisk kan ødelegge hormonbalansen enda mer. Min hormonbalanse var allerede i såpass i ubalanse grunnet for alt for mye fysisk og psykisk stress, lav kroppsvekt og lite mat. Skal jeg være helt ærlig, brydde jeg meg ikke så mye på denne tiden og ingen fortalte meg om viktigheten av menstruasjon for en god helse. Jeg synes egentlig bare det var behagelig å ikke ha noen blødning.
Da jeg senere sluttet med p-piller som 20 åring, slet jeg veldig med å få tilbake en normal menstruasjon. Dette tok flere år. I ettertid av dette har jeg igjen ikke tenkt mye over mens og menstruasjonssyklus, helt til i fjor. For dere som har fulgt meg vet dere at jeg ble akuttinnlagt på sykehuset ved årsskifte 2020. Det var tre tøffe måneder. Jeg hadde tre operasjoner i magen, jeg raste ned 5 -7 kilo, jeg gikk på morfinpreparater, stod ovenfor et stort mentalt stress da jeg fikk beskjed om at jeg hadde en uidentifisert kul ved pankreas som muligens var kreft, jeg kunne ikke trene, noe som er min mentale psykolog. Ja, det var mye i denne periode. Etter disse tre månedene forsvant menstruasjonen min og hormonene mine var i ubalanse. På grunn av den hormonelle ubalansen ville legen sette meg på et legemiddel for damer i overgangsalderen. Det nektet jeg! I mine øyne er det å ta et hormonpreparat, for å balansere en hormonbalanse, bare å utsette problemet. Hva skjer så når jeg går av disse? Da er problemet der igjen. I tillegg har alle legemidler og medikamenter bivirkninger. Det ønsket jeg ikke. Jeg ville få tilbake min hormonbalanse naturlig.
Her begynte min reise. Jeg ville ha et holistisk bilde på det hele. Holistisk betyr helhet. Altså ville jeg se på hvordan alt henger sammen. Hvordan stress påvirker kroppen. Hvordan fordøyelsen påvirker. Hvordan kjemikalier påvirker (som jeg skrev i går, er det en rekke kjemikalier i alt fra hudpleieprodukter og parfymer, til oppvaskmidler og sengetøy). Stadig mer og mer forskning viser at kroppen og hjernen jobber sammen og at når en ting påvirkes eller endres, påvirkes også andre systemer i kroppen. Jeg ønsket altså å lege min egen hormonubalanse og få tilbake menstruasjon ved å jobbe med helheten. Nå er dette et år siden og jeg har gjort små endringer underveis. Jeg har sett på hva og når jeg spiser (dette jobber jeg for øvrig fortsatt med), hvor jeg økte fettmengden jeg spiste drastisk. Spesielt mettet fett får jeg i meg betydelig større dose av nå. I tillegg har jeg økt mengde mat og kalorier jeg spiser. Jeg har også økt kroppsvekten min. Jeg har jobbet iherdig med å redusere stress, ved å bruke pusteøvelser hver dag og stretche flere ganger i uken. Jeg har nesten kuttet ut koffein – koffein påvirker kortisol, vårt stresshormon. Jeg sover mer enn tidligere. Samt at jeg redusert hormonforstyrrende stoffer i miljøet jeg er i, som hudpleieprodukter, deodoranter, oppvaskmiddel, parfymer, matbokser, drikkeflakser og lignende.
Disse små endringene jeg har gjort underveis, har gjort at problemene nå tesen er borte. Min menstruasjon er tilbake og hormonenenivåene mine er nesten normalisert. Og det helt uten legemidler! Hvor fantastisk er ikke det da dere?!
Det er her jeg tenker at vi mennesker må ta ansvar for vår egen helse. For all del, det er en rekke medikamenter som er livsnødvendige og som vi absolutt skal ta, men det er også noe med å være kritisk både til legemidler og sin egen helse. Kan du selv gjøre noe med helsen din? Kan du forsøke noe annet før du hopper på et legemiddel som kan gi bivirkninger? Kan du gjøre noe med måten du spiser eller lever på for å få bedre helse? Vil vi virkelig ha det godt og ha god helse, er vi nødt til å ta ansvar og gjøre egne grep. Det gjelder ikke bare mat og trening, men vi må vurdere hele livsstilen vår og måten vi lever på. Jeg kan skrive under på at det virkelig er verdt det. For min del har jeg funnet en helt annen energi og livsgnist, noe jeg virkelig unner alle andre også.
Kristine ♥
