SPISEFORSTYRRELSE

Var det noen av dere som hørte på P1 eller P2 mellom syv og åtte i morges?
I så fall hørte dere min stemme som snakket om spiseforstyrrelser.
Du kan også lese noe av saken på nettsiden deres, her.

Mange av dere vet at jeg har hatt en komplisert forhold til mat, kropp og trening.
Jeg fikk anoreksi som elleveåring. Etter å ha vært friskmeldt et halvt års tid da jeg var femten, gled det over til overspising, depresjon og selvskading. Deretter ble jeg ekstremt opptatt av trening og sunnhet, og havnet over i kategorien ortoreksi. 

Ortoreksi kalles sykdommen som handler om å være sunnest mulig. Så sunn at det blir skadelig. Her kommer muskler, fettprosent og fitness inn.
Det er vel og bra å forsøke å leve sunt. Folk flest vil nyte godt av å få et bedre kosthold og å bli mer fysisk aktive.
For noen fører dette videre til et “sunnhetshelvete”. Det går en grense mellom det å ta vare på seg selv og å bli så opptatt av sunnhet at det går utover livskvalitet og helse.

Jeg må også legge til at en spiseforstyrrelse sitter i hodet. Det er psykisk lidelse.
Å spise lite, spise  ekstremt sunt og / eller overspise er ikke problemet i seg selv, men er symptomer på sykdommen.

Det er en hårfin balanse mellom sunn og sykelig sunn.
Hvor denne grensen går, er selvfølgelig noe individuelt fra person til person. Den dagen du begynner å bli fanatisk i forhold til mat og kropp hvor dette opptar så å si all tid og tanker, da har du et problem.
Husk at det å ha et sunt og godt liv, ikke nødvendigvis betyr at du bare skal spise sunn mat og må trene hver dag.
Et sunt og godt liv handler vel så mye om å ha det godt med seg selv og å trives i eget liv og i egen kropp.

Kristine

36 kommentarer
    1. Karoline:
      Det er jeg enig. Jeg har fått flere påstander i dag om at jeg fortsatt lider. Men det er da lov å være opptatt av helse og likevel være frisk? Det er forskjell på å være fanatisk og å være interessert. Så lenge trening / kost gir glede, er det det viktigste etter min mening 🙂

      Takk for hyggelig kommentar 🙂

    2. Utrolig bra innlegg, viktig å sette fokus på hva som er riktig for hver enkelt 🙂
      Samtidig så er det også litt synd at man i samfunnet heller ikke kan være over-gjennomsnittet sunn uten at folk dømmer deg for å være sykelig opptatt av det :/ Selv så ELSKER jeg å utforske sunn bakst, matretter osv, og holder meg unna sukker, men for vennene mine som drar på fylla hver helg og kun spiser kake og kebab, så får de det til å høres ut som om jeg er syk. Noe jeg IKKE er, for det vet jo jeg best selv 🙂
      Du skjønner sikkert hvordan jeg tenker! Men når det er sagt, du er utrooolig sterk som klarer å skrive at du har hatt problemer med deg selv, det krever mot! Heia deg!

    3. Hei!
      Vil bare takke for at du er modig nok til å delta i denne debatten slik du gjør.
      Det er en polarisert debatt, hvor “haters gonna hate”-argumentet ofte anvendes for å avvise alle bekymringer rundt usunne kroppsidealer og treningsregimer.
      Nettopp derfor er det viktig at folk som deg, som vet akkurat hva det går i, våger å delta.
      Takk!
      P.S. Jeg har også engasjert meg i debatten, og tar opp temaet i to kronikker på min blogg.
      http://ingebjorgbergholm.wordpress.com/2014/06/24/et-innvendig-korsett/
      http://ingebjorgbergholm.wordpress.com/2014/06/26/med-misnoyen-klebet-til-kroppen/

    4. Vondt å høre om det der, men så sterk du er som står frem! 🙂 sliter selv med spiseforstyrrelse nå, men å lese bloggen til noen som har blitt frisk er stor motivasjon! Blogger litt om mine problemer, ble inspirert av deg 🙂 Stå på jente <3

    5. Hilde:
      Hei kjære deg.
      Først og fremst, tusen takk for kjempe fine ord. Det betyr mye for meg.

      Det er vondt å høre at du sliter og at både din mor og din søster også har det vondt. Det at din søster følger etter i dine spor, kan kanskje det brukes som ekstra motivasjon for deg? Ekstra motivasjon for å kjempe og bli bra. Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale at dere begge går til en psykolog. Både sammen slik at dere kan få løst opp dere i mellom, men også hver for dere slik at dere kan jobbe dere ut av spiseforstyrrelsen.
      Jeg vet du kan Hilde 🙂

    6. Springerinne:
      Du er kommet så langt Kristin. Det er inspirerende for mange. Stå på og lykke til med barnet. God klem 🙂

    7. fru Uteng:
      Hjertelig takk.
      Jeg håper at det at jeg er åpen om mine problemer, kanskje kan hjelpe andre. Jeg ønsker å hjelpe andre 🙂

    8. Ingrid:
      Utrolig vakre ord fra deg Ingrid. Tusen, tusen takk. Det betyr utrolig mye for meg, at du tar deg tid til å legge igjen slike ord.
      Det høres ut som du er kommet en god vei allerede. Du er sterk 🙂 Du kan klare dette. God klem til deg 🙂

    9. Maria:
      Første steg på veien er å innse at man har et problem.
      Heldigvis er jeg frisk i dag, men det har vært en hard kamp.

    10. Elise:
      Det er til tider vanskelig å skulle skrive om følelser og tanker. Både fordi det gjør vondt og minnes fortiden, men også fordi det er vanskelig å sette ord på ting og jeg er usikker på om jeg får frem det jeg til. Slike tilbakemeldinger betyr veldig mye for meg Elise. Tusen hjertelig takk 🙂

    11. Veldig flott innlegg. Bra at dette blir satt fokus på, for folk glemmer at det ikke bare er positivt å være altfor selvbevisst når det kommer til mat og trening. Vi skal jo ha det litt gøy her i lilvet!

    12. Hei Kristine, Jeg legger bloggen din som anbefalt blogg på bratrening i dag! Veldig bra skrevet, og viktig å få fokus på! Klem Vibeke Lugg

    13. Vil bare takke deg for at du skriver så veldig bra om alle de forskjellige temaene du tar opp og at du deler dine erfaringer på godt og vondt. Sender deg gode tanker.<3

    14. TUSEN TAKK som skriver dette… Begynte å gråte når jeg leste innlegget ditt, men det er så bra at noen skriver om dette, og hvertfall at det er en psykisk sykdom. Det er veldig mange som ikke vet det… og derfor er et vanskelig å be om hjelp… Jeg synes du er så sterk og modig og jeg ser sånn opp til deg for at du har klart å bli frisk! Det motiverer meg så veldig! Fortsett å skrive så ærlig og bra som du gjør, det kan forandre liv!

    15. Modige, fine og inspirende, Kristine 🙂
      Leit og høre, veldig glad for at du turte og innse problemet . Ikke minst fikk hjelp til behandling .
      <3

    16. Hørte en liten snutt av deg på radioen tidligere 🙂 Tøft av deg å være så åpen om noe som er så vanskelig. Har slitt et par år selv, men gir ikke opp. Veien blir til mens man går, heldigvis! Så håp er det for oss alle sammen, og godt er det 🙂 Tror mye av det du utstråler som person, gjennom positivitet og glede sprer seg og smitter over på oss faste lesere av bloggen din! Du inpirerer og virker bare ekte og “menneskelig”, om man kan kalle det for det 🙂 Thumbs up – du er så flott!

    17. Jeg beundrer deg for din åpenhet! Du er en fantastisk sterk person og UTEN TVIL en av mine favorittblogger. Jeg er innom daglig og gleder meg alltid til nytt innlegg, og skam på meg som aldri har kommentert før. De er heldig de som har deg rundt seg!

    18. Så flott at du “står fram” med de tidligere problemene dine! Jeg er blitt skikkelig tilhenger av bloggen din, og jeg vet jo at jeg har mange med meg, så du er et forbilde for mange. Da er det viktig å ha riktig fokus! Og det har jo du. Synes du og bloggen din fremstår som i balanse, og det er det som gjør bloggen din så bra! Den er ikke overdrevet av noe slag, bare full av positivitet, treningsglede og matglede!
      Klem fra fru Uteng.

    19. Jeg synes det er veldig flott at du står ut og er ærlig. Har slelv slitt og sliter litt forsatt, men du gir meg håp <3

    20. Hei Kristine! Først av alt så vil jeg si at du(iallefall som vises her på bloggen),er ei sterk jente!!Og all mulige ønsketenkninger ovenfor din mor! Jeg hverken kan eller klarer/orker å sette meg inn i den siuasjonen du er i..Og jeg ønsker din mor all mulig smertefri lykke hun kan få,uansett hvilken måte det må komme på! <3 men fra siste innlegget du skrev,så skjønner jeg veldig godt hvor du vil hen... Jeg selv har slitt/sliter med det samme..men for min del så blir det dobbelt(på en måte),for min lillesøster gjør akkurart det samme som meg,mat-trening,uansett hva-hun gjør det samme! Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!? Poenget her er at jeg vil ikke ha noe svar fra deg om hva jeg skal gjøre(du har mer enn nok å tenke på!!!)men kanskje noen av dine andre lesere kan hjelpe+ hva gjør man når ens lillesøster følger etter dine spiseforstyrelser?

    21. Gøy gøy!! Jeg kan ikke skjønne at jeg gikk glipp av det, for jeg fikk med meg Jorunn Sundgot-Borgen og da spisset jeg ørene. Du var sikkert en fin og reflektert (og søt!) radiostemme i alle fall.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg