HUMLEN


I dag skinte solen noen timer. 
Jeg satte meg ut og nøt noen solstråler mens muligheten var der. Da møtte jeg på denne humlen som fasinerte meg så veldig. Den fløy rundt meg noen runder før den satte seg på blomsten ved siden av. 


Der ble den sittende en stund før den fløy videre.


Det fikk meg til å tenke på livet. Hvor enormt takknemlig jeg er for at jeg er et menneske. Jeg er, jeg tenker, jeg gjør. Ja, mange andre levende vesner har også disse egenskapene, men det er noe spesielt med oss mennesker. Se hvordan vi utvikler oss og verden, både på godt og vondt. Og til tross for at det finnes utrolig mange av oss, er ingen like. Hver enkelt en av oss er helt unike, både i utsende, væremåte og tenkemåte. Er ikke det utrolig? Vi er syv milliarder mennesker i verden. Noe som er så stort at de færreste av oss skjønner hvor mye det er snakk om. Likevel er ingen som meg, eller som deg. Både du og jeg er enestående og unike på hver vår måte. 

Kristine ♥

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg