OM Å LÆRE Å KJENNE SEG SELV

Etter at jeg ble singel i sommer, har jeg vært igjennom en ganske stor psykisk forandring. Jeg har funnet mer av den ekte Kristine ♥  Ikke misforstå meg, min eks-samboer er et fantastisk menneske og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har lært, delt og opplevde de årene jeg har hatt med han, men det er noe med å få tid til seg selv og lære å kjenne seg selv. 

Etter at moren min døde dør nå godt over to år side, startet en ny prosess i livet mitt. En stor bekymring som har betydd mye for min energi, tanker og valg, var nå borte og det var på tide å finne ut hva Kristine egentlig ville gjøre med livet sitt og hvem hun egentlig var.
Når man bor med en annen person og elsker denne personen, vil  denne personen alltid påvirke valgene en tar. Når jeg skulle ta et valg tenkte jeg alltid “hva vil samboeren tenke om dette?”. Denne tankegangen gjorde at jeg har slitt med å komme ned på bakken, finne frem i meg selv, mine egne følelser og hva jeg ønsker.

SONY DSC
Jeg skal ikke legge under en stol at den første tiden alene var utrolig vond. Det var ensomt og trist. Ikke bare kom savnet etter samboeren, men savnet etter mamma gjenoppstod. Men det er sant som de sier, tiden leger alle sår. Med tiden har jeg lært å sette pris på egentid, det å kjenne etter mine egne følelser og tanker. Det er egentlig ganske skummelt, men det er også rimelig fantastisk når en kommer mer intakt med seg selv. Jeg har aldri vært så glad i meg selv og så sikker i meg selv som det jeg er nå. For en god følelse!

Jeg har alltid vært et positivt menneske, men for første gang i mitt liv føler jeg at denne positivitet virkelig sitter i ryggmargen min, i hjerte mitt og i hjernen min. Jeg føler virkelig den positiviteten og gleden jeg alltid har utstrålt.
Jeg sier ikke at prosessen min er over. For å være ærlig, tror jeg den aldri vil være over. En del av livet er å stadig lære å kjenne seg selv og oppdage nye ting med seg selv. Men jeg er på god vei i prosessen og jeg har det godt med meg selv og livet.

Uansett hvor du er i livet, husk å også fokusere på deg selv. Ikke glem den du er, hvem du er og hva du vil!

Kristine ♥ 

14 kommentarer
    1. Ingrid:
      Jeg kondolerer Ingrid. Det høres jo ut som om du er deprimert. Går du til en behandler? Kanskje du ville ha godt av å snakke med noen. Det å få ut tanker og følelser er utrolig viktig.
      Å tvinge seg på trening er ingen løsning, spesielt ikke når livet ellers er tøft. Gjør noe lystbetont som du får glede av. Treningsgleden kommer tidsnok tilbake.

    2. Ingrid:
      For noen fantastiske ord Ingrid. Tusen hjertelig takk <3 Noen ganger føler jeg at jeg skriver med hjertet i hånden og at ingen gidder å lese det. Ofte er det jo slik at jo lenger innlegget er, jo færre leser det. Da er det utrolig hyggelig med slike tilbakemeldinger. Ikke minst fra en gammel og god leser. Takk for at du tok deg tid til å legge igjen noen ord Ingrid 🙂

      Ta vare på deg selv du også. Og ha en riktig god adventstid <3 Klem klem

    3. Hei! Har fulgt bloggen din litt av og på, men lurte på om det er lov å spørre om hvorfor det ble slutt mellom dere? klem

    4. Jeg har fulgt deg i flere år, så lenge jeg kan huske. Og det er en grunn til! Så jordnær, så motiverende, så ærlig, ekte, åpen og reflektert – det har du alltid vært, så lenge jeg har lest de mange innleggene dine. Og dette.. Dette innlegget gjør meg glad i hjertet! Det er så godt du har det bra, og det vises! Vakre Kristine, utstråling har du nå alltid hatt! 🙂 Du inspirerer, og jeg tenker på mange måter at etter at andre har lest det du skriver, er man kanskje i stand til å ta bedre valg for seg selv. Og ikke sant, livet er vel bare en evig læringsprosess med alt det det innebærer.
      Nå kom jeg på; den første pepperkakedeigen jeg lagde (sikkert da jeg var 19) hentet jeg fra bloggen din, artig å tenke på 😀 Ønsker deg en god førjulstid; den vet jeg du liker og er flink å ta vare på 😀 Stå på, du er super 🙂 Gode klemmer <3

    5. Jeg leste bloggen din ofte før da jeg trente endel og ville ha gode oppskrifter. Nylig døde mamman min av kreft, og jeg sliter med å finne energi og lyst til å gjøre noe som helst, egentlig, men å trene er jeg for sliten til. Så kom jeg på at du mistet også din mor og at det har vært og er tungt. Har du noen tips til hvordan komme seg i fysisk aktivitet igjen? Det står overalt at trening gjør godt for depresjon, men det føles som jeg er syk rett og slett. Ingen energi, tiltak eller noe. Jeg forsøker å trene, men blir bare trist når jeg ikke får det til. Alle råd mottas med takk.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg