Er du en av de som kanskje har spiste litt ekstra godis i helgen? Jeg har ihvertfall gjort det. De av dere som følger meg på snapchat, fikk også med seg at jeg faktisk var en tur på MacDonals. Jeg gidder ikke straffetrene i likevel!
Jeg overhørte nemlig to jenter på trening i dag. Hun ene hadde vært en tur på fylla, spist nattmat og heller ikke vært nøye med kostholdet på søndagen. Derfor måtte hun trene ekstra lenge og hardt både i går, mandag, og i dag. Det gjorde ordentlig vondt i sjelen min da jeg hørte dette. Trening skal være noe som løfter deg opp og gir mestringsfølelse. Noe du gjør fordi du elsker kroppen din og vil deg selv det beste, ikke for å straffe deg selv. Det blir alt for negativ fokus! Er ikke trening en belønning?
Meg og FitnessKine med treningsglede i sinnet etter en treningsøkt.
For all del. Jeg skal ikke dømme noen. Jeg har selv vært der hvor jeg forsøkte å trene bort de kaloriene jeg har spist. Faktisk dreide trening seg stort sett om å nettopp forbrenne maten jeg hadde inntatt. Men det gav meg absolutt ingen glede, lykkerus eller mestringsfølelse. Å trene på denne måten, gjør trening til noe negativt. Det blir en ond spiral hvor alt dreier seg om kropp, trening og kalorier!
Jeg er sjeleglad for at jeg fikk et hjerteproblem og måtte ha pause fra trening nesten et helt år. Da kunne jeg knapt gå en tur uten at jeg svimte av. Dette gjorde at fokuset mitt og synet mitt på trening endret seg totalt. Fra å trene med utseende som hovedmotivasjon, gikk jeg til å synes det var fantastisk å bare kunne bevege meg. Du aner ikke hvor fantastisk det føles å kunne ta seg en joggetur når du knapt har rørt på kroppen på tolv måneder! Jeg har aldri hatt større treningsglede og mer mestringsfølelse i livet mitt enn det jeg har nå. Trening er glede! Trening er mestringsfølelse! Trening er godt for kroppen min og godt for hodet mitt! Jeg er så utrolig takknemlig for at kroppen min i dag er frisk, sunn, og kan hoppe og sprette. Hjertelig takk ♥
Det jeg vil få frem med rablingen min over er; Trening er en belønning. Ikke tving deg på trening fem dager i uken om du synes det er forferdelig. Trener du to ganger i uken og synes det er moro, så er det helt fantastisk! La trening være en belønning og en positiv del av hverdagen din.
Kristine ♥
Lise:
Hei Lise. Tusen takk for kjempe hyggelige ord 🙂
En spiseforstyrrelse er en psykisk sykdom. Hovedproblemet er ikke mat, kropp og trening, men det sitter i hodet. Du må jobbe med tanker og følelser. Ta kontakt med en dyktig psykolog som kan hjelpe og veilede deg på veien. Du trenger profesjonell hjelp. Ta vare på deg selv <3 God klem
Anette:
Så fantastisk bra Anette at du har kommet dit. Elsker ordene dine 🙂
Janne:
Takk Janne 🙂
Kristin:
Så sant. Er det en belønning blir det en positiv del av hverdagen, noe som gir deg energi og glede. Det er slik det skal være 🙂
Victoria Larsen:
En lever bare en gang, da skal vi jo ha det gøy underveis 🙂
Kristin Haugen Granli:
Men jeg tror dessverre det er svært mange som har den tankegangen. Og det er synd!
Hei Kristine! Begynte å lese bloggen din for en stund siden og syntes du er sykt inspirerende og ikke minst motiverende jente.. Lurte på om du kunne skrive litt om hvordan du kom deg ut av spiseforstyrrelser og klarte å få i deg kalorier igjen.. Er i en periode hvor jeg ikke får i meg mer enn 300 -400 kalorier om dagen.. Jeg sliter med tanken på å gå opp i vekt, men merker ar kroppen har sagt helt stopp. Så tips tas gjerne imot 🙂 Ha en fin onsdag Kristine 🙂 <3
Jeg er så glad for at jeg har gått fra å trene for å spise istedenfor å trene for glede. Livet er for kort til å straffe seg selv og ikke nyte Det!! <3
Dette er så viktig!!
Helt enig! I en veldig travel hverdag tror jeg treningen min hadde blitt sterkt nedprioritert hvis jeg så på den som “straff”. Mye enklere å finne motivasjon, tid og energi til å trene når jeg både ser på, og opplever det som, belønning!
Utrolig enig med deg! Det er så utrolig viktig 🙂
Jeg får også vondt av sånt… da er jo ikke trening gøy en gang! Jeg belønner meg selv med trening og fordi jeg vet kroppen min har godt av det, så jeg er helt enig med deg! Bra, Kristine!:)