Med jenvne mellomrom får jeg spørsmål om hvordan det går med Spera og Mildred, mine to babyer ♥ Det er utrolig koselig at dere fortsatt husker dem. Nå er det tross alt noen år siden jeg har skrevet om dem!  

For dere som er nye; Spera og Mildred er to katter jeg og min eks-samboer fikk i september 2012. Da var de fjorten uker gamle og hadde hatt en tøff fortid. Opprinnelig hadde vi kun tenkt oss en katt, men de to søstrene ville ikke gå fra hverandre. De var, og er fortsatt, som knoll og tott, sitter oppå hverandre konstant. Vi hadde ikke hjerte til å ta dem fra hverandre og dermed ble det med to katter hjem den dagen. 

Mildred.

Spera. Også kalt Bolla. 

Begge to lever i beste velgående, som du ser over. Bildene er tatt nå. De er fortsatt like late og like kosesyke. 
Da jeg og PØ flyttet fra hverandre, var vi begge enige om at han burde beholde kattene. Da hadde kattene bodd noen år med oss i et tre etasjes hus og hadde i tillegg hage å boltre seg i. Om jeg skulle tatt de med meg, ville de endt i en leilighet i byen hvor de verken kunne boltre seg inne eller ute. Tanken på at kattene også ville vært mye alene, da jeg er lite hjemme, gjorde valget lett. Jeg vet at pusene har det mye bedre hos PØ enn hos meg. Det ville rett og slett vært helt feil og på kanten til dyremishandling om jeg skulle hatt dem! Nå bor de fortsatt med mat-far i et stort hus, med hage og skog som nabo, og de får masse kos og oppmerksomhet. De har det som plommen i egget! Heldigvis er jeg og PØ veldig gode venner, så jeg besøker dem ofte. Jeg savner jo de to koseklumpene! Så fort livet mitt roer seg og jeg faktisk har tid til å ta vare på noe, er et kjæledyr førsteprioritet. Et dyr gir utrolig mye selskap og glede.

Da vet dere Spera og Mildred nyter livet. Håper dere gjør det samme  God helg folkens!

Kristine ♥