Dagen i dag har vært en såkalt dårlig dag. Jeg har rett og slett bannet og svertet over bacheloren min, og vært sint og irritert på meg selv. Da var det godt å ta seg en real pause ved vannkanten med en boks is. Noen ganger gjør is alt bedre, eller hva?  

Når det gjelder temaet til min bachelor oppgave, har jeg ikke vært spesielt gjennomtenkt. Jeg skriver om barn som pårørende til palliative kreftpasienter. I bunn og grunn skriver jeg altså om meg selv. Da min mamma ble syk av hjernesvulst, var jeg bare elleve år gammel. I dag er det tre år siden hun døde og jeg trodde at det ville bli nok så uproblematisk for meg å skrive om dette temaet. Det er langt fra så lett som jeg forutså! For å være helt ærlig, er det til tider veldig krevende. Selv om teamet er utrolig spennende og jeg lærer masse, gjør det også til at jeg grubler mye og tenker på fortiden. I dag har vært en slik dag hvor det å lese ordet kreft, gjør at jeg savner mamma intenst mye. Tårene presset på og livet føltes forferdelig urettferdig. Jeg ville hive alt av bachelor i veggen og slå til “verden” fordi den tok fra meg mamma. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg har en slik dårlig dag, forsøker jeg å gi meg selv lov til å ha det. Jeg anerkjenner de følelsene jeg sitter med og forsøker å si til meg selv at det er ok å kjenne på disse og å føle at livet er urettferdig. For ja, livet kan føles jævlig og være forferdelig urettferdig til tider! For meg hjelper det å ta seg en pause fra alt , slik som i dag. Jeg satt ved vannkanten, hørte på lydene rundt meg, spiste is og luktet på gresset, samtidig som jeg godtok følelsene innvendig og tømte hodet. Det fikk meg til å føle meg så mye bedre. 

You can´t buy happiness, but you can by ice cream….Which is pretty much the same thing.

Jeg vet ikke om dagens virvar av ord og tanker gir noen mening. Det jeg vil frem til er at det er lov å ha noen dårlige timer. En dårlig dag. Eller en dårlig helg. Det er lov å føle at livet er urettferdig og kjipt. Det er menneskelig! Og hus, uten de dårlige dager hadde vi tross alt ikke kunne sette pris på det gode dagene. 

Kristine ♥