I går mottok jeg sykepleie autorisasjonen min i posten. Jeg er nå offisielt autorisert sykepleier! 

Det er utrolig rart og tenke på at det allerede har gått tre år siden jeg begynte på sykepleieutdanningen. Jeg husker det som om det var i går. Jeg var tjuefem år, hadde studert ernæring og var sertifisert personlig trener, og jobbet som kostholdsrådgiver og pt. En dag slo deg meg ‘shit, det er ikke dette jeg vil gjøre med livet mitt’. For all del, jeg syntes da og synes fortsatt, at trening, helse og mat er utrolig spennende, men det var ikke det jeg ville drive med på fulltid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg da stod der, midt i tjueårene og skjønte at jeg hadde studert feil, følte jeg meg mislykket og som en fiasko. Skulle jeg virkelig begynne å studere på nytt? Jeg som allerede hadde kastet bort flere år og titusenvis av kroner på å studere. Skulle jeg virkelig si til andre, at jeg hadde valgt feil yrke og begynte fra scratch igjen? På den tiden var jeg veldig opptatt av hva alle andre mente og syntes om meg. Av en eller annen merkelig grunn var jeg redd for at andre ville se ned på meg om jeg satt meg på skolebenken igjen. Nå i ettertid ser jeg at det er en helt absurd tanke! For ingen av mine venner bryr seg om jeg studerer eller ikke. De er stort sett fornøyde så lenge jeg er glad og lykkelig med det jeg gjør. Likevel var jeg på den tiden, redd for å si høyt at jeg ønsket å studere igjen. 

Etter mye grubling, bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre det.. Det var ikke ernæringsfysiolog og personlig trener jeg ville være. Jeg ville være sykepleier! Nå har jeg funnet et yrke jeg stortrives i og hvor jeg føler at jeg utgjør en forskjell. En jobb hvor jeg føler meg hjemme og som gir meg mestringsfølelse.

Det var dagens tanker, mens jeg sitter her med morgenkaffen min og tenker over hvor heldig jeg er som er blitt autorisert sykepleier og som trives i jobben min. 
Uansett hvor klisjeaktig det høres ut; følg hjerte ditt. Ja, vi lever kanskje til vi er hundre, men livet er likevel kort! Ikke bry deg om hva alle andre mener, tenker og føler, men følg din indre stemme. Følg ditt hjerte og gjør det som gir deg glede og lykke i livet. Det er tross alt du som skal sitte på gamlehjemmet som nitt åring og se tilbake på ditt liv. Lev og gjør det som gjør at du vil tenke tilbake på dagene med et stort smil om munnen, samtidig som du er stolt av det du har gjort.

Kristine♥