Det å ha på seg en bikini er noe svært mange synes er ubehaglig. Jeg har faktisk ikke møtt ett eneste levende menneske som har sagt at de føler seg hundre prosent komfortabel i en bikini. Jeg tørr påstå at jeg er et ganske selvsikker person. Jeg er stort sett trygg på meg selv, hvem jeg er, hvordan jeg ser ut, mine feil og mangler. I dag har jeg ingen problemer med å gå i bikini. Jeg har naturligvis dager og øyeblikk hvor jeg er usikker på meg selv, men nittini prosent av tiden, synes jeg Kristine er ganske så bra! Går vi derimot 5 år tilbake i tid, hatet jeg å gå i bikini. Det var en av mine største frykter. Jeg hatet meg selv og kroppen min. Selv om jeg ikke ville innrømme det for noen, var sommeren rett og slett et mareritt.

På den tiden var jeg utrolig redd og grublet på hva andre ville tenke om kroppen min. Ville de tenke over strekk merkene jeg har på lårene mine? Ville de synes puppene mine var for små, rumpen min for flat, lårene mine for tykke? Ville de se at visse områder på kroppen min disset når jeg gikk? Jeg var rett og slett så ukomfortabel. Kjenner du deg igjen?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har alle områder ved oss selv og kroppen vår vi ikke er fult så fornøyd med. Og det tenker jeg er helt normalt og helt ok. Selv om self-love bølgen er her for fullt, noe jeg synes er vel og bra, må vi likevel være ærlige og innrømme at alle har visse ting og dager hvor en ikke er hundre prosent fornøyd med egen kropp og utseende. Men det som er viktig å huske på, er at de tingene du tenker på og misliker ved deg selv, er det mest sannsynligvis ingen andre som legger merke til. Det er egentlig et problem vi lager for oss selv, men som ikke er et reelt problem.

Jeg mener at alle fortjener å ha det godt med seg selv og å akseptere sin egen kropp. Nei, det betyr ikke nødvendig å elske absolutt alle områder av sitt eget utsende, men å akseptere dem. Selv om du kanskje ønsker å endre noe. Jeg har for eksempel en kunde som alltid har vært veldig usikker på rumpen sin. Hun har gremmes over at den er så flat og dermed ikke turt å gå i bikini eller ettersittende jeans. Etter at vi begynte å samarbeide sammen, har vi jobbet mye med at hun skal godta rumpen sin slik den er nå, samtidig som vi jobber mot å gjøre den mer fyldig. For ja, du kan ha et mål som er estetisk, men likevel akseptere den du er nå. Og dere, i helgen gikk hun faktisk i bikini på en offentlig strand for første gang på 3 år. Det er kult! Det jeg vil si med denne lille historien, er at veien mot målet blir så mye bedre om du er komfortbel der du er nå, selv om du jobber med å forbedre deg.

Når det gjelder hvordan man skal bli komfortabel med å ha på seg en bikini, må jeg poengtere at jeg ikke er noen psykolog. Har man store usikkerheter med seg selv, vil jeg alltid anbefale å ta kontakt med en profesjonell samtalepartner som kan hjelpe. I tillegg er det viktig å vise kjærlighet til sin egen kropp ved å si snille ting til den. Jeg tror også mat og trening er en viktig form for egenkjærlighet. Det fylle kroppen god og riktig næring. Det å trene og være i bevegelse på en måte som gjør deg godt og som du liker, i stedet for å at trening er straff og noe du gjør bare for å endre deg selv. Du må jobbe med selvfølelsen din ved å for eksempel lese noen selvhjelpsbøker, skrive takknemlighetsliste eller jobbe med en coach / psykolog. Jeg tror også det er viktig å legge vekk flink pike syndromet. Godta at du ikke er perfekt og ikke skal gjøre noe perfekt, men gi deg selv slingringsmonn og innse at du vil gjøre feil – det gjør vi alle.

Jeg trives i dag med å ha på meg en bikini. Jeg tenker ikke at jeg har en perfekt kropp og jeg liker ikke alt ved mitt eget utseende, men jeg fokuserer i stedet på det jeg liker og godtar de delene ved meg selv jeg ikke er så glad i. Håper du kan gjøre det samme ♥

Kristine ♥