Er du en av de såkalte flinke pikene eller flinke guttene som jager perfeksjonisme? Da må jeg fortelle deg en ting, kjære deg – perfeksjonisme eksisterer ikke!
Jeg har, som svært mange andre, brukt alt for mange av mine ungdomsår og tidlige voksenår på å jakte etter det perfekte. Den perfekte kroppen, den perfekte leiligheten, den perfekte vennegjengen, ja egentlig det perfekte livet. Etter hvert innser man at det perfekte eksisterer ikke. Når du jakter eller jobber mot noe, enten det er drømmekroppen eller drømmejobbe, er det ofte slik at vi bare vil ha mer og mer. Når du går ned de 5 kiloene eller får den sprettrumpen du ønsket, så dukker det bare opp noe annet du vil ha i stedet.
Som dere vet, har jeg slitt med et anstrengt forhold til kropp og mat. Det gjaldt også andre aspekter av livet. Jeg ville generelt være god i alt og alt skulle være perfekt. Da mammaen min døde for nå snart fem år siden, nådde jeg bunnen. I tillegg gav hennes død meg en real oppvekker. Jeg innså at livet er skjørt og kort og at jeg ikke ville leve slik jeg gjorde. Jeg gjorde et realt oppgjør med psyken min og fjernet egentlig hele ordet perfekt i mitt vokabular.
Etter dette har virkelig livet åpnet seg på en ny måte. Jeg føler meg fri. Fri fra et slags fengsel med regler og normer jeg har laget for meg selv. Regler som sier at jeg må se ut å en spesifikk måte, være på en spesifikk måte, spise på en spesifikk måte og bo et spesifikt sted. Fri til å kjenne etter hva som faktisk gjør meg glad, hva jeg trives med og hvor jeg er lykkelig. Fri til å være den jeg er og føle at andre aksepterer meg for meg.
Jeg vet sannelig ikke helt hva jeg vil frem til her. Noen ganger endrer jeg opp med å rable ned tankene mine i håp om at mine tanker og min historie kan hjelpe noen andre. Jeg vil fortelle dette fordi jeg skulle ønske noen fortalte det til meg for ti år siden. For livet jeg har nå, er virkelig verdt å leve. Slik følte jeg det ikke tidligere!
Slutt å jakt etter perfeksjonisme. Det eksisterer ikke. Du er deg. Helhetlig deg, med alle kriker og kroker, små uperfekte detaljer. Det er ingen som er akkurat som deg. Lev og gi deg selv lov til å leve akkurat slik du er.
Kristine ♥
Martine
Takk selv du <3
Beate
Helt enig. Og så blir man aldri fornøyd! Ha en nydelig søndag <3
Ååå Kristine. Takk for en fint innlegg <3
Så enig! Fryktelig fælt og vanskelig å leve på den måten hvor man streber etter noe som ikke finnes! Man blir jo ALDRI perfekt uansett! Dukker opp noe nytt så fort man har nådd en “topp” på en måte… Nei, legg det vekk! Det kan være en lang vei å gå, men sååå viktig! Viktig budskap! <3 Ha en fin Fredag, goding! <3