Det tok meg et år fra jeg var på crossfit introkurs til jeg meldte meg inn på crossfit. Et halvt år, går riktignok bort på grunn av mageoperasjonene og treningsrestriksjonene jeg fikk etterpå. Det er faktisk bare seks måneder hvor jeg kunne trent crossfit. Likevel er seks måneder ganske mye og når jeg tenker på hvorfor, er faktisk hovedårsaken at jeg var redd. Redd for å feile eller ikke få det til.
Jeg tror ikke jeg er alene om dette. Ikke nødvendigvis når det kommer til crossfit, for dette kan gjelde alle mulige områder av livet. Svært ofte er det frykten for å feile eller ikke få det til, som hindrer oss i å gjøre noe.
Mageoperasjonene og det at jeg gikk to måneder hvor jeg fryktet at jeg hadde kreft, gjorde noe med min mentale innstilling. Jeg innså at livet ikke er en selvfølge og at jeg ikke vet hvordan morgendagen så ut. Jeg innså at jeg virkelig vil leve, nå som jeg kan! Og det fikk jeg til å tørre å melde meg inn på crossfit. Selv om jeg i dag fortsatt får en klump i magen når jeg tenker på hvor forferdelig dårlig jeg er på en rekke crossfit øvelser og økter, spesielt om jeg sammenligner meg med andre, vet jeg at jeg på langsikt har godt av å gjøre dette. Når jeg får denne ubehagelige følelsen i magen sier jeg til meg selv “Jeg er nybegynner. Det er greit å ikke få til alt fra start. Jeg er jo her nettopp for å lære.” Slik burde vi alle tenke når vi står ovenfor nye nytt eller en utfordring.
Vi mennesker er jo født for å lære. Tenk bare på da vi var små. Hvordan vi som babyer omtrent lærer noe nytt så og si hver dag. Vi tok på oss den store oppgaven med å lære og gå, prate, lese uten å frykte noen verdens ting. Som barn er vi ikke redd for å feile eller drite oss ut når vi skal bygge lego for første gang eller lære å sykle. Vi prøver, feiler og prøver igjen. Men etter eller annet sted på veien fra barn til voksen, endres denne innstillingen seg. Vi blir mer og mer redd for å feile. Redd for å ikke få til. Redd for å ikke duge. Da blir vi også redd for utfordringer og å prøve nye ting.
Jeg velger å se på det på en annen måte. Nå forsøker jeg å tenke at jo vanskeligere det er, desto mer må jeg anstrenge meg, forsøke og øve. Da må jeg rett og slett tvinge meg til å prøve igjen og igjen, og ikke gi opp. Slik er det hver bidige crossfitøkt for meg. Jeg blir først irritert, “fa**, det her får jeg ikke til” men så snurr jeg det rundt “det her skal jeg få til, det her må jeg øve på“. Det er gjennom å lære nye ting og gå utenfor komfortsonen at vi vokser. Når vi vokser, utvikler vi oss, vi blir tryggere på oss selv, får bedre selvfølelse og har det generelt bedre.
Potensial er jo å utvikle sine ferdigheter ved å anstrenge seg over tid. Og vi har alle masse potensial inne i oss. Vi må bare tørre å bruke det. Så uansett hva du har lyst til å gjøre, ikke la frykten for å feile eller ikke få det til hindre deg. Du får det kanskje ikke til fra start, men bare vent. Med prøving og øving, vil du få det til!
Kristine ♥
Yvonne
Kunne ikke sagt det bedre selv. Alt sitter i hodet 🙂
Emilie
Jeg tror vi alle gjør det <3 Og selv takk.
Beate
Det er helt sant. Vi kan jo ingenting fra start. Og som du sier, vi blir bedre. Vi må bare fortsette og øve.
Klem tilbake <3
Pernille
Så utrolig hyggelig. Da håper jeg du tørr prøve nå 🙂
Det her er så sant. Nå traff du meg akkurat. Alt sitter jo bare i mitt hodet!!
Takk for sånne kloke ord Kristine. Også er det litt godt å se at du også frykter sånne ting <3
Enig! Man blir jo god på det man øver på! Alle må starte fra 0… Jeg blir så provosert når jeg hører noen prate ned eller rett og slett kjefte på de som har startet i en ny jobb f.eks. De forlanger at de kan ALT fra dag 1! INGEN kan alt fra dag 1! Det er heeelt naturlig å gjøre noen feil underveis! Men bedre, det blir vi, bare vi fortsetter! 😀 Klem! <3
Shit for et bra innlegg. Nå traff du meg. Jeg er nok en av de som er veldig redd for å ikke få det til og tørr ikke prøve engang.