Spørsmålet om hvordan og hva jeg spiser, får jeg nesten daglig. Noe som i grunn skremmer meg litt, for husk at du skal spise ut ifra dine behov, ditt mål, din hverdag og dine forutsetninger. Vi er alle forskjellige. Målet mitt når jeg spiser, er å lytte til kroppen min og å gi den mest mulig næringsrik mat.

I dag vil jeg fortelle dere litt om hvordan jeg tenker når jeg setter sammen et måltid. Jeg har ingen klar fasit på hvordan jeg spiser. Jeg følger ikke noen diett eller kostplan. Som nevnt over lytter jeg til kroppes signaler og tilfører den mengden og de matvarene som jeg føler at jeg trenger. Likevel har jeg noen retningslinjer i bakhodet slik at jeg vet at jeg får tilført nok næring, samtidig som jeg holder fordøyelsen i sjakk, har godt med energi og føler meg best mulig.

Hvordan jeg tenker når jeg setter sammen et måltid

Jeg starter alltid med en fettkilde.
Ofte kan dette være en god klatt smør som jeg steker proteinkilden eller grønnsakene i. I nitti prosent av tilfellene er det smør. Jeg bruker også mye kokosolje og talg fra gressforede dyr. Jeg må få i meg en god dose fett for å bli mett og for å holde blodsukkeret stabilt. Noen ganger er også proteinkilden min en del av denne fettkilden. Jeg bruker gjerne fete kjøtteter som gressforet bacon, hel kylling, kyllinglår, svinenakke, høyrygg, entrecote, pølser med høyt kjøttinnhold, laks, sild og makrell. 

Deretter tilsetter jeg grønnsaker.
Jeg må ha grønnsaker til hvert måltid. Hver gang jeg fyller tallerkenen, forsøker jeg å tenke at omtrent halvparten av tallerkenen som bestå av grønnsaker. Det kan være kokte, stekte, bakte eller rå. Hvilke grønnsaker jeg bruker varierer etter sesong, hva jeg har lyst på og hva jeg har tilgjengelig. 

Så kommer en god proteinkilde.
Jeg pleier å tenke at jeg skal tilføre en proteinkilde av god kvalitet på størrelsen med hånden min. Det tilsvarer omtrent 100 -150 gram av kjøtt, fisk, fugl eller 4 egg. En god proteinkilde metter godt, samtidig som det er viktig for å bevare muskelmasse og en rekke andre funksjoner i kroppen. Når det gjelder hvilke proteinkilde jeg bruker, så tenker jeg i første omgang på hva jeg har lyst på. Jeg kjenner for eksempel at rundt menstruasjon, har jeg mer behov for rødt kjøtt, mens rundt eggløsning har jeg mer lyst på lettere proteinkilder som kylling og fisk. 

Jeg tilsetter smakstilsetninger.
Dette kan være friske urter, krydder, soya saus, bringebæredikk, lime og lignende. Og alltid salt og pepper. Jeg bruker salt og pepper hver eneste gang jeg lager mat. 

Til slutt legger jeg til enten enda mer fett eller karbohydrater etter hva jeg har lyst på og hva jeg føler at kroppen min trenger.
Her lytter jeg til kroppen.  Noen måltider har jeg lyst på mer fett, da tilsetter jeg gjerne avokado, guacamole, hjemmelaget majones,  nøtter og frø, olivenolje, oliven eller mer smør, jupp, jeg er glad i smør, mens andre ganger føler jeg for karbohydrater. Da bruker jeg oftest potet, søtpotet, frukt og bær. I første måltid etter trening forsøker jeg alltid å spise karbohydrater, ellers gjør jeg akkurat som jeg føler for. Den siste tiden har jeg for det meste hatt lyst på fett fremfor karbohydrater. Men plutselig en dag har jeg lyst på mer karbs og da lager jeg meg en stor søtpotet eller lignende.  

Her er et eksempel på et måltid jeg spiste i går. Jeg startet med en fettkilde, som denne gangen var kokosolje hvor jeg stekte både fisken og grønnkålen i en god dose kokosolje. Deretter valgte jeg grønnsaker som er grønnkål, agurk og stangselleri. Proteinkilden jeg valgte er laks. Som smakstilsetning har jeg brukt sitron, salt, pepper og dill. Til slutt har jeg over enda mer fett, hvor jeg har brukt både avokado, oliven og en god klatt smør. 

Jeg setter altså sammen måltidene mine med en fettkilde, grønnsaker, en proteinkilde og så sopper jeg med enten enda mer fett eller karbohydrater etter hvor sulten jeg er og hva jeg har lyst på.

Kristine ♥