MIN AUTOIMMUNE SYKDOM

Etter at jeg fortalte at jeg har fått påvist en autoimun sykdom, har jeg fått mange spørsmål om dette. Jeg har alltid ville være ærlig med dere, både når det gjelder oppturer og nedturer. Naturligvis ønsker jeg å fokusere på det positive her på bloggen. Rett og slett fordi jeg vil at dette skal være et positivt sted som kan bringe glede og inspirasjon. Men når jeg står i noe vanskelig, slik som nå, vil jeg også fortelle om dette. Jeg ønsker ikke å fremstille meg selv som noe jeg ikke er. Og for meg, som for alle andre, har livet sine oppturer og nedturer. 

Sykdommen jeg har fått påvist heter hashimoto. Dette er enkelt forklart en autoimmun sykdom hvor det foregår en kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen som skyldes en immunreaksjon mot skjoldbruskkjertelens eget vev. Kroppen angriper altså seg selv.  Saken med hashimoto, er at det er en nok så snill sykdom i seg selv. Det er ikke noe man dør av, men med. Det man derimot er redd for er ringvirkningene / senvirkningene. Hashimoto demens er for eksempel vanlig å få i tidlig alder. Eller at man får andre autoimmune sykdommer ettersom kroppen er i forvarsmodus og angriper seg selv. Ved hashimoto angriper kroppen hovedsakelig skjoldbruskkjertelen, men dette kan utvikle seg, slik at kroppen også begynner å angripe andre organer og vev.    

Som fjortenåring fikk jeg påvist hypotyreose, lav stoffskifte, og har gått på stoffskiftemedisiner siden. Samtidig kom mange diffuse symptomers. Merkelige smerter i muskler og ledd, jeg mister mer hår enn gjennomsnittsmenneske, jeg er alltid kald på hender og føtter, har lav kroppstemperatur, uregelmessig menstruasjon, hjernetåke, generelt tung i kroppen, mye sliten, lav puls og tarmproblemer. Alle disse tingene har jeg slitt med jevnlig opp gjennom årene, noen symptomer mer enn andre. Hver gang jeg har vært hos legen og poengtert at noe er galt, har jeg fått høre at det skyldes barndomstraumer og at jeg hadde et veldig anstrengt forhold til kropp og mat i ungdomsårene. At jeg rett og slett har en “påvirket” kropp. Siden jeg har blitt fortalt at det er sånn, har jeg lært meg å leve med symptomene (jeg må ta en del forholdsregler i hverdagen). Alle disse symptomene jeg har følt og føler på på, er også symptomer på hashimoto thyroditis.

Når jeg nå fikk sjekket anti TPO-verdiene mine, antistoffer, og disse var forhøyde, i tillegg til at jeg fortsatt har lave stoffskiftehormoner til tross for medikamentbehandling, og det ble gjort en grundig gjennomgang av min sykehistorie og også min familiære sykehistorie (mammaen min hadde struma, som også er en autoimmun sykdom som påvirker skjoldbruskkjertelen, i tillegg til at hun hadde MS som er en annen autoimmun sykdom) fikk jeg påvist sykdommen. Selv om jeg fikk diagnosen nå, i 2021, har den trolig vært der i mange mange år og symptomene jeg har kjent på gjennom de siste femten årene, har trolig hatt denne underliggende årsaken. Jeg føler meg derfor ikke noe mer syk nå enn jeg gjorde for 1 eller 5 år siden. 

Jeg skal ikke lyve å si at det ikke var et mentalt sjokk. Jeg ble lei meg, frustrert og sint. Det er skummelt og mentalt krevende å få en kronisk sykdom. Nå som jeg derimot har fått landet i diagnosen, er jeg ganske positivt innstilt. For det å få konstanter at disse symptomene ikke sitter i hodet mitt og at det ikke er kroppen min som er “svak” på grunn av min fortid, men at jeg faktisk har en sykdom, var egentlig en lettelse. Ikke minst har jeg troen på at jeg nå kan gjøre noe med det og bli kvitt disse symptomene, og også redusere risikoen for ringvirkningene. 

Når det gjelder behandling og veien videre, har ikke skolemedisinen i Norge mye å tilby. Man behandler stoffskifteproblemer med medisiner. And that’s it. Og de går jeg jo allerede på. Siden jeg har studert både ernæring. medisinsk grunnfag, sykepleie og anatomi, er jeg så heldig at jeg har ganske ,mye kunnskap om kroppen. For meg virker det derfor uaktuelt å bare skulle behandle selve stoffskifte. Ja, da vil stoffskifte trolig bli bedre, men antistoffene vil fortsatt være høye og det vil fortsatt være en pågående immunreaksjon inne i kroppen som fører til inflammasjon (betennelse). Så fort jeg fikk diagnosen og beskjed om at det ikke var noen reel behandling, begynte jeg å lese meg opp på egenhånd. På disse ukene har jeg pløyd igjennom flere bøker og sikkert opp mot hundre forskningsartikler. Og det er mye man kan gjøre for å redusere inflammasjonsmarkørene av en autoimmun sykdom. Derfor har jeg gått til det steget at jeg har fått meg en slags coach, en såkalt functional medicine practitioner i utlandet som jeg nå jobber med. I tillegg til at jeg også får god hjelp av min fastlege.

Med god hjelp tror jeg oppriktig at jeg kan bli sunnere og friskere enn noen sinne. At jeg kan bli helt kvitt symptomene mine, få ned antistoffene og redusere risikoen for senvirkninger. Jeg sier ikke at det blir lett, for jeg kommer til å måtte gjøre livsstilsendringer som jeg trolig må følge livet ut, men jeg er sikker på at det vil bli verdt det.

 

Kristine ♥

10 kommentarer
    1. Kristine
      Joakim Iversen på Lysaker er det flere som har anbefalt meg. Tusen takk. Setter veldig pris på kommentaren din og ordene dine. Motiverende og godt å høre at du er kommet så langt. Om du har noen tips, tar jeg de gjerne imot. Min mail er [email protected]. Ha en god god helg <3

    2. Beate
      Det er mulig dette har vært en underliggende årsak for andre ting. Så kanskje jeg ikke har så uflaks, men at dette har vært et uoppdaget problem som har ført til andre problemer. Tusen takk og god klem til deg <3

    3. Du er rå. Fortsett å dele denne reisen. Tror mange, inkludert meg, vil ha nytte av å lære og lese. Lykke til <3

    4. Bemerkelsesverdig tankegang. Jeg har hatt hashimoto i tolv år men blir liksom aldri så mye bedre. Håper du deler reisen din med oss. Lykke til :+)

    5. Hei Kristine, leit å høre at du har fått diagnosen. Jeg har også hasimoto, med tilhørende symptomer og svingene form i hverdagen, men har blitt utrolig mye bedre med endring i kosthold og livsstil. Har også fått god hjelp av lege Joakim Iversen, som ble min “redning” når fastlegen ikke engang ville diskutere prøveresultatene med meg.

      Med god oppfølging og veiledning på kosthold, kosttilskudd og medisiner går det endelig fremover!

      Heier på deg, send meg gjerne en mail om du vil og lykke til i tiden fremover, det viktigste er å ikke gi seg 💚

    6. Du virker som meg, har litt uflax… men! Du klarer dette! Du er sterk Kristine! Jeg har stooor tro på deg! Aldri gi opp! Det gjør ikke jeg heller selv om ting er jækla tøft til tider! God klem!❤️

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg