Først må jeg riktignok poengtere at 2019 har vært et utrolig bra år på mange området. Selv om det høres ut som en klisjé og det endte som det gjorde, føler jeg at dette er året hvor jeg virkelig har landet. Jeg har hatt en turbulent fortid med mye grums og de senere årene har jeg jobbet mye med meg selv. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har hatt det bedre psykisk enn hva jeg har det nå, og livet er generelt veldig bra. Jeg har to jobber jeg stor trives i, både sykepleiejobben og jobben som online coach, jeg har funnet gleden i hverdagen, jeg har det godt med den jeg er og jeg gleder meg stort sett til hver eneste dag. Da det gikk mot slutten av 2019, var jeg hundre prosent sikker på at 2020 ville bli et enda bedre år. Og dere, det er jeg faktisk fortsatt sikker på!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tidlig mandag ble jeg lagt inn på sykehuset på grunn av sterke magesmerter. Der var jeg frem til i torsdag. Med andre ord “feiret” jeg nyttårsaften på sykehuset i år. De første dagene på sykehuset, bestod av en rekke undersøkelser og legene fant egentlig ingen konkrete årsaker til smerten. Jeg fikk riktignok en del morfin og andre smertestillende som gjorde tilværelsen litt bedre. Den siste operasjonen som ble gjort i tirsdag kveld, vist at jeg hadde væske i buken, unormal vekst ved og i tarmene, og hovene lymfekjertler i magen. Nå har de sugd ut væsken og fjernet noe av den unormale veksten. I tillegg har de også tatt ut en lymfeknute som de sender sammen med væsken og den unormale veksten, for videre analyse. Enn så lenge vet vi ikke hva dette er enda.

Jeg skal inne lyve og si at jeg ikke bekymrer meg, for første tanke er naturligvis kreft. Det er ikke mange år siden min mor gikk bort av kreft og tankene mine trekkes mot henne og det verst tenkelige scenarioet. Likevel forsøker jeg så godt det lar seg gjøre å ikke ta sorgene på forskudd. Dessuten er jeg en sta jente med ben i nesen. Så uansett hva dette skal være, er det ikke noe jeg ikke kan komme igjennom. Det er jeg fast bestemt på!

Nå er jeg kommet meg vel hjem. Smertene er betraktelig mindre og jeg klarer å gå på egenhånd, det går bare forferdelig tregt. Akkurat her jeg sitter nå, ser jeg egentlig ganske lyst på fremtiden. Inntil jeg vet noe mer, tar jeg en dag av gangen og skal forsøke å lege kroppen så godt det lar seg gjøre.

I første omgang har jeg fått beskjed om å holde meg unna trening en måned. De har åpnet og sydd igjen rectus abdominis som gjør at jeg ikke skal løfte noe tungt på minst fire uker. I løpet av neste uke, kan jeg forhåpentligvis begynne å gå noen små turer. Selv om jeg ikke kan trene med det første,  kommer jeg likevel til å oppdatere bloggen. Jeg har mange treningstips og andre råd på lur, og mat spiser jeg jo fortsatt. Og før du vet ord av det, er jeg tilbake med min egen trening også!

Uansett hvordan 2020 har startet for deg, håper jeg det blir et godt år. Forsøk å stå opp hver morgen og finn en ting du er takknemlig for med dagen i dag. Klarer du å stille hodet inn på det positive tankesporet om morgenen, er mye gjort, og jeg er sikker på at dagene dine vil bli mye bedre.
Godt nytt år. Og tusen hjertelig takk for at du har fulgt med i 2019.