www.dedication.blogg.no

Kristine Aure

Dedikasjon til trening, mat og livsglede

FINNE NOE LEVE FOR

  • 13.10.2014, 15:42


Mamma ble syk da jeg var 11 r.
De siste 13 rene har jeg levd for henne.
Lille Kristine var bare et barn da hun flte at mammaen hennes forsvant.
Mamma fikk diagnosen MS, men nektet gi opp jobben. Hun har alltid vrt et fantastisk st p menneske og har gitt alt for arbeidet. Hun fortsatte iherdig jobbe, og jobben ble fort hele hennes liv. Den slet henne ut s mye at da hun endelig kom hjem, mtte hun legge seg. Det ble raskt til at jeg tok p meg ansvaret som mammaen i huset, til tross for at jeg ikke var gamle jenta. Vaske, g tur med hunden, hjelpe smbrdrene med lekser, lage matpakker og lignende. Jeg hadde en tanke om at bare jeg var god nok,  bare jeg gjorde nok, ville mamma bli frisk.
Denne tanken har sittet i meg i alle r og til tider delagt mye for meg. Selv om jeg den dag i dag vet at jeg ikke kan ta vekk en hjernesvulst, den logiske delen av meg skjnner dette, er det fortsatt en stor del som vil gjre alt for mamma. Jeg tenker fortsatt; om jeg var enda dyktigere, kanskje hun da hadde blitt frisk? Dessverre var jeg aldri god nok.

Jeg har brukt over halve livet mitt p mamma.
All min energi og overskudd gikk til henne.
Hver gang hun har trengt meg, noe som var nok s ofte, har jeg vrt der. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene for henne. Slik har det alltid vrt. Dette gjorde naturligvis at jeg har mistet mye av mine venner, jeg mistet mye av min fritid, jeg datt ut av studiene, jeg mistet evnen til ta vare p meg selv. I grunn har jeg mistet meg selv og mitt eget liv.

Jeg har levd for et annet menneske. N er hun borte!
Igjen str jeg. Lost og alene.
Jeg har mistet nre fr. Denne gangen er det helt annerledes. Jeg har ikke bare mistet min mamma, jeg har mistet mye av mitt eget liv, det jeg har levd og kjempet for i s mange r.  N har jeg ingenting.

Jeg kan ikke lenger leve for mamma.
Jeg m finne noe leve for.
Jeg m begynne leve for meg selv.
Men hvordan gjr jeg det?


Kristine

Huff , men du s god du har vrt <33 Jeg tror at hadde du ikke brydd deg s hadde nok det ogs blitt ett problem for deg til slutt ....du gjorde det rette tror jeg <33

nsker deg alt godt , og hper du finner ut av dette snart , du fortjener det beste godhjerta deg =)

13.10.2014 kl. 15:50
Du er s enormt god at jeg fr vondt inn i hjerterota. nsker deg alt godt <3

Lovelylillers sunne oppskrifter

13.10.2014 kl. 16:07
Jeg kjenner til den flelsen vre mamma for mammaen sin. <3 Det er tungt skulle "finne seg selv" etter noe som dette, men det gjr du etter hvert. Ta den tiden du trenger for komme seg p bena igjen. :) verden er der nr du er klar. Suss.

Mia

13.10.2014 kl. 16:08
<3

Kari

13.10.2014 kl. 16:29
Klem til deg <3

Else

13.10.2014 kl. 16:29
There's a crack in everything, that's where the light gets in! N har du sjansen til finne deg selv Kristine!! ♥

Nina

13.10.2014 kl. 16:58
Stor klem, det var sterk lesning!

Marianne

13.10.2014 kl. 17:11
Du virker vre et veldig fint menneske, Kristine :) Tror du m begynne med det. Hvor stort potensiale du har i bare vre deg selv, ha gode, sunne verdier, stor omtanke for andre, positiv og smilende :) Gjr ting som gjr deg glad, ta vare p deg selv.

Nora

13.10.2014 kl. 17:21
Det er utrolig trist se at du har det s vanskelig! Jeg har lest bloggen din i lang tid, og noe av det jeg falt for var den lidenskapen du utstrler. Jeg synes du virker som en s utrolig flott og sterk jente og jeg bde tror og hper at du vil finne en retning <3

Tina

13.10.2014 kl. 17:31
<3<3<3

Dora

13.10.2014 kl. 18:26
Kanskje det beste er starte fra "scratch", og bare ta den tiden du trenger .....og har du behov for profesjonell hjelp, ikke nl med oppske den!

Jeg nsker deg alt godt videre.

marte

13.10.2014 kl. 18:30
Det er sjeldent jeg kommentere blogger, selv nr jeg har vrt fast leser av din blogg i sikkert fem r. Vil bare fortelle deg for en inspirerende person du er! Du har absolutt de rette verdiene i livet ditt og jeg hper du gr lettere tider i mte. Ville bare sende en klem! :)

13.10.2014 kl. 19:11
Gjr det du alltid har gjort Kristine, vr deg selv. Blir det utfordrende vite hvem du er, s prv lytt til ditt hjerte, og da mener jeg virkelig lytte godt etter, hva ditt hjerte har si. Det er ikke enkelt alltid, men ving gjr mester, og du vil n frem til til hjerte nr hrer etter. Den vil gi deg et svar som kan styrke og varme.

Therese

13.10.2014 kl. 19:17
Kjenner meg godt igjen i det fle at man m prestere for at ting skal bli bra. Barn tror som regel at det som skjer har noe med de selv gjre, og derfor fler at man m gjre alt for at ens forelder skal bli bra igjen. Selv om du gjerne fler at du har levd for mammaen din, og ikke har levd selv, s har du ftt erfaringer og et perspektiv p livet som mange andre ikke har. Empati og omsorg for andre blant annet. Du er blitt sterk som f, og du vil oppleve at livet videre vil bringe med seg mange gode dager! Gjr de tingene som gjr deg glad, ikke slike ting som du fler at samfunnet gjerne forventer at du skal gjre hele tiden. Ta vare p deg selv rett og slett!

Jeg har lest bloggen din i flere r og synes du virker som en fantastisk person <3 klemmer i massevis og gode tanker fra meg

Mona

13.10.2014 kl. 19:25
<3 Tenker p deg.<3 Sender deg en stor god klem<3

Sofia

13.10.2014 kl. 19:51
Hper du har noen som tar godt vare p deg n. Det trenger og fortjener du <3

Ingrid

13.10.2014 kl. 20:28
Kjre, flotte - gode du!

Jeg fr s ufattelig vondt av lese det du n gr gjennom. Jeg mistet selv min pappa i en

alder av 19, og det er beintft. Du str likevel i en litt annen situasjonen, men skal gjennom mye av det samme.

Jeg rder deg til ta tiden til hjelp. Jeg er sikker p at Mamma'n din ikke kunne hatt en bedre, og mer stttende datter. Men jeg tror ogs hun ville bedt deg om la andre vre til stedet for deg n.

Jeg er selv storesster, og ble plutselig voksen den dagen da Pappa gikk bort, og det er fltes da ikke annet enn vondt, jvlig og ikke minst urettferdig.

Likevel s tror jeg at det er en grunn for at alt skjer. Og selv om jeg ikke egentlig er relgis s tror jeg at de vi har mistet flger med p oss. Jeg tror ogs at grunnen til at vi to mistet vre, er at vi er at vi er sterke nok til lre oss leve med det.

Sorg er veldig individuelt, men for de aller, aller fleste av endrer sorgen form med rene. Ting tar tid, men vi lrer oss leve med det. Jeg kan smile nr jeg tenker p Pappa'n min i dag. Likevel s er veien lang, og sorgen vil aldri forsvinne. Jeg rder deg til ta i mot all hjelp du kan f, det satt langt inne for min del - men noen perioder m vi rett og slett ha hjelp fagfolk p akkurat det omrdt.

Om det er noe du fler for dele, eller bare trenger lufte tankene med noen utenfor ditt vanlige nettverk, s har du mailen min.

Jeg tenker p deg - og nsker deg alt godt <3

V

13.10.2014 kl. 20:45
For en heldig mamma som hadde deg, du er en eksepsjonell datter 💕

Maja

13.10.2014 kl. 20:48
Utrolig sterkt innlegg lese. Min mamma er ogs syk, med en ondartet svulst p hjernen, hun har vrt igjennom frste behandling og avventer svar p prvene. Jeg kjenner igjen flelsen av ville hjelpe til, og fle at man m vre der for sin mor. Jeg tror nok moren din satt stor pris p alt du gjorde for henne, og hun vil helt sikkert at du skal finne tilbake til deg selv. Ta tiden til hjelp, f hjelp av nre og kjre, og om du vil - del tanker og flelser med oss p bloggen. Vi er kanskje ikke hos deg fysisk, men vi sttter deg alle som en, og hper at du snart fr det godt igjen <3

Jane H. Johansen

13.10.2014 kl. 21:37
Sterkt lese. Kondolerer s mye med mammaen din.

Caroline

13.10.2014 kl. 21:49
Jeg sender alle mine varmeste tanker til deg Kristine! Du har vist fr at du er sterk, og det at du lar deg selv kjenne p de triste flelsene tror jeg vil hjelpe deg:)

Project healthy

13.10.2014 kl. 22:09
Sender deg bare masse kjrlighet Kristine <3

fitforyourlife

13.10.2014 kl. 22:25
Dette var utrolig sterk lesning, for en fantastisk datter du har vrt <3

Amalie

13.10.2014 kl. 22:36
Kjre Kristine. Skjnner virkelig hvordan du fler deg! Det er en helt forferdelig flelse sitte med. Man blir helt nummen i hele kroppen. Hadde selv en bestemor som fikk konstatert magekreft da jeg gikk i 9. klasse, n er jeg snart 20. Hun var som en svrt god venninne for meg - jeg kunne snakke med henne om alt mellom himmel og jord. Etter den dagen stengte jeg meg helt inne, og trodde at dersom jeg bare kunne leve helt perfekt og etter boka ville alt bli bra igjen.. Dette endte jo i en svrt kontrollert hverdag (les: spiseforstyrrelse) som heldigvis er konstatert over n!! Takk og lov - s langt nede og s ulykkelig som jeg var da, det nsker jeg ikke min verste fiende engang. Men over til deg: Du er en stor inspirator og en fantastisk person som jeg nesten fler jeg kjenner (da jeg har lest bloggen din i lang tid n - beklager for at jeg skriver sjelden kommentarer, men flte jeg trengte lette p hjertet i dag).

Du vil komme deg gjennom dette, selv om det virker helt umulig akkurat n. Tiden leger alle sr, sies det. Takk for at du deler dine tanker, det er sterk lese <3 Terapi er det ogs! Masse, masse lykke til gjennom denne vanskelige tiden. Hper og tror du har et godt stttenettverk rundt deg, det er viktig med personer som bryr seg i slike perioder - og generelt i livet ogs. Tenker p deg, du er unik :)

Stine

13.10.2014 kl. 23:05
Sender deg mange gode tanker ❤️

13.10.2014 kl. 23:13
Ta tiden til hjelp kjre deg. Vg la andre hjelpe deg. En dag av gangen. Sender deg en god varm klem

Connie

13.10.2014 kl. 23:15
Hei Kristine <3

Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt bloggen din en god stund. For min del s finner jeg mye inspirasjon og glede i lese bloggen din, og jeg synes du er en utrolig herlig person. Du er virkelig god du. Det du skriver er rtt og ekte, og flelsene dine er fullt forstelige. Vet egentlig ikke helt hva jeg prver si, men hadde virkelig lyst gi en liten respons..

Uansett, varme klemmer til deg, flotte du <3

Ingrid

13.10.2014 kl. 23:45
Tusen takk for at du s rlig deler dine tanker. Jeg hper du finner nye ml og gleder leve for.

Ingvild

14.10.2014 kl. 00:58
Du kunne ikke ha vrt en bedre datter og sster, tenker jeg! :) Du burde vre stolt av deg selv, akkurat som din mamma helt sikkert alltid har vrt. Du har MYE omsorg i deg, s noen leve for kommer naturlig nr tiden er inne. Kanskje blir du tante, mor, gudmor eller eier av et nytt kjledyr? Jeg hper du skjnner at du m leve litt for deg selv akkurat n <3 Uten et snev av drlig samvittighet!

Ta en dag om gangen og ha med deg de gode minnene videre. Vr litt alene og masse med mennesker du er glad i. Del flelser om du vil p bloggen, og la vr om du ikke fler for det.

Gi deg selv god tid! Og vit at du kommer til kjenne masse glede og latter med tid.

Klem

Kristin

14.10.2014 kl. 09:54
Det er sterkt lese at du sier at du trenger noe leve for, at du levde for moren din. Men du er en egen person, du har ditt eget liv og du m st opp for det. Jeg skjnner veldig godt hvor tungt du m ha det akkurat n, du har nettopp mistet mammaen din. Jeg mener ikke si noe stygt om mammaen din, men det blir nok feil nr du som datter fler deg s ansvarlig at du tar over rollen som mamma. I tillegg har du slitt med spiseforstyrrelser som har nesten tatt knekken p deg. Jeg forstr at du er en familieperson. Men du kan ikke drive fle skyld. Jeg har en mamma som er syk. Hun har revmatisme, har yesykdom og fr betennelser i hytt og pine. Hun orker derfor ikke gjre s mye og blir fort sliten p grunn av alle smertene hun har. Det er trist at min egen mamma sliter snn med helsa, men det er ingens feil. Jeg kan ikke ta ansvar for hennes drlige helse. Jeg viser selvflgelig omtanke og omsorg for mammaen min, for jeg elsker henne utrolig mye, og jeg snakker med henne om alt og snakker ofte med henne p telefon. Nr det er sagt s har jeg et eget liv, og jeg vet at pappa er der for henne og at hun har flere nre venner i umiddelbar nrhet. Jeg har ogs en kjreste og en utdannelse fokusere p, s jeg tror du m finne andre ting i livet ditt som betyr noe. Du har en kjreste og sikkert mange venner, pluss at du har brdrene dine og din egen pappa (?) tenke p. Du er utrolig flink til lage mat, s du kunne nok fokusert p begynne lage en bok. Er sikker p at folk er interesserte i gi ut boken din. Jeg hper du ser alle mulighetene fremfor se dystert p livet. Du har s mye leve for. Jeg tror du trenger noen prate med, en profesjonell fagperson eller en mental trener/coach, som kan hjelpe deg til ta steget videre. Det er ingen skam ske hjelp. Jeg hper du fr det bedre, Kristine. Jeg har fulgt bloggen din lenge og jeg syns du virker som en herlig person selv om jeg ikke kjenner deg. Har p en mte blitt kjent med deg gjennom bloggen din, gjennom alle ordene du har skrevet. La kjresten din fylle livet ditt med glede og finn dine egne ting. Gleder meg til se fortsettelsen, for livet gr alltid videre, selv om det er mye et litt stadig tyngre hjerte <3

Linn Therese

14.10.2014 kl. 10:31
Hei og god morgen til deg! :-D

Hper du har en fantastisk morgen, og at du er i godt humr! Kanskje er du til og med i shoppehumr? Hva er vel ikke bedre enn friske opp garderoben om du er i strlende humr? Jeg vil tipse deg om mitt siste innlegg der jeg selger fire splitter nye kjoler fra nelly.com til hyst bydende over 1,- :-)

Ellers vil jeg nske deg ei kjempe fin uke videre, og kos deg masse! Klem i fleng <3

Caroline

14.10.2014 kl. 10:43
Vit at du er ikke alene om disse erfaringene Kristine.

nsker at jeg kunne komme med noen trstende ord.

Nr du trer ut av rollen som datter, sster, kjreste, venn, kollega.

Uten alle hattene p.Hvem er du Kristine?

Jeg har tro p deg.

Sender deg masse varme tanker <3

Karoline

14.10.2014 kl. 12:05
Kristine, jeg kjenner deg jo ikke, men du virker s fantastisk som person. Det er vondt lese at fu har det s vanskelig men jeg hper du har noen som tar godt vare p deg og som kan f deg til smile.

Jeg har troen p deg <3

Ida

14.10.2014 kl. 12:16
Dette var sterkt skrive, Kristine! Du er eit beundringsverdig og ufattelig godt menneske. Sender deg mange gode klemmer!

<3

Erica

14.10.2014 kl. 18:08
Frst og fremst, lev for deg selv <3 Lev med din(e) kjre, og dine usedvanlig nydelige kattepuser. Lev for alt det livet kan by p i dag og i framtiden som kan fylle hverdagene dine med glede <3 Du er fantastisk, og fortjener ha det fantastisk :)

Tone

14.10.2014 kl. 23:36
Du skriver godt. Ekte. Srt.

♡♡

Pia

19.10.2014 kl. 00:17
S fine ord. Og s uendelig trist. Er sikker p at du ogs finner din vei, litt om litt. <3

Cecilie

20.10.2014 kl. 22:18
Kjre du, s vondt lese hvordan du har hatt det. Jeg kan dessverre kjenne meg igjen i mye, uten g inn p detaljer. Men det jeg ville si er at du trolig har svart p ditt eget sprsml i det du skriver, du har brukt halve livet p kjempe for henne. N er det ikke mer du kan gjre, du gjorde alt du kunne og mer en noen kunne be om. N er drt p tide at du lever ditt liv, for deg selv og din kjreste. Bruk energien din positivit, slepp ned skuldrene og la bekymringene og sorgen slippe. Det fortjener du n, og jeg er sikker p at mammaen din ville sagt Lev, Kristine. Lev livet!! Stor klem til deg:).

Stine

21.10.2014 kl. 12:33
Hei.

Jeg bruker ikke legge igjen kommentarer, men fler med deg. Og det finne seg selv igjen er ikke lett, men anbefaler denne boken. Har lest den flere ganger og tar den frem nr jeg fler meg litt lost.. Lykke til <3

http://www.amazon.com/Finding-Your-Way-Home-Survival/dp/0062511181
Kristine

Hei og velkommen til Dedication. Jeg er en livsglad personlig trener og kostholdsveileder. Her p min blogg vil du f sm tips, rd og oppskrifter til den sunne linje, samt flge min vei i livet. Jeg har troen p at god helse og en sunn livsstl er nkkelen til et lykkelig liv og en glad kropp. Legg gjerne igjen noen ord om du lurer p noe, nsker dele noen tanker, er interessert i kost og treningshjelp eller bare vil si hei :) Kontakt: kristine@helseglede.no

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits