Mamma ble syk da jeg var 11 år.
De siste 13 årene har jeg levd for henne.
Lille Kristine var bare et barn da hun følte at mammaen hennes forsvant.
Mamma fikk diagnosen MS, men nektet å gi opp jobben. Hun har alltid vært et fantastisk stå på menneske og har gitt alt for arbeidet. Hun fortsatte iherdig å jobbe, og jobben ble fort hele hennes liv. Den slet henne ut så mye at da hun endelig kom hjem, måtte hun legge seg. Det ble raskt til at jeg tok på meg ansvaret som mammaen i huset, til tross for at jeg ikke var gamle jenta. Vaske, gå tur med hunden, hjelpe småbrødrene med lekser, lage matpakker og lignende. Jeg hadde en tanke om at bare jeg var god nok, bare jeg gjorde nok, ville mamma bli frisk.
Denne tanken har sittet i meg i alle år og til tider ødelagt mye for meg. Selv om jeg den dag i dag vet at jeg ikke kan ta vekk en hjernesvulst, den logiske delen av meg skjønner dette, er det fortsatt en stor del som vil gjøre alt for mamma. Jeg tenker fortsatt; om jeg var enda dyktigere, kanskje hun da hadde blitt frisk? Dessverre var jeg aldri god nok.
Jeg har brukt over halve livet mitt på mamma.
All min energi og overskudd gikk til henne.
Hver gang hun har trengt meg, noe som var nok så ofte, har jeg vært der. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene for henne. Slik har det alltid vært. Dette gjorde naturligvis at jeg har mistet mye av mine venner, jeg mistet mye av min fritid, jeg datt ut av studiene, jeg mistet evnen til å ta vare på meg selv. I grunn har jeg mistet meg selv og mitt eget liv.
Igjen står jeg. Lost og alene.
Jeg har mistet nære før. Denne gangen er det helt annerledes. Jeg har ikke bare mistet min mamma, jeg har mistet mye av mitt eget liv, det jeg har levd og kjempet for i så mange år. Nå har jeg ingenting.
Jeg kan ikke lenger leve for mamma.
Jeg må finne noe å leve for.
Jeg må begynne å leve for meg selv.
Men hvordan gjør jeg det?
Kristine ♥
Hei.
Jeg bruker ikke å legge igjen kommentarer, men føler med deg. Og det å finne seg selv igjen er ikke lett, men anbefaler denne boken. Har lest den flere ganger og tar den frem når jeg føler meg litt lost.. Lykke til <3
http://www.amazon.com/Finding-Your-Way-Home-Survival/dp/0062511181
Kjære du, så vondt å lese hvordan du har hatt det. Jeg kan dessverre kjenne meg igjen i mye, uten å gå inn på detaljer. Men det jeg ville si er at du trolig har svart på ditt eget spørsmål i det du skriver, du har brukt halve livet på å kjempe for henne. Nå er det ikke mer du kan gjøre, du gjorde alt du kunne og mer en noen kunne be om. Nå er drt på tide at du lever ditt liv, for deg selv og din kjæreste. Bruk energien din positivit, slepp ned skuldrene og la bekymringene og sorgen slippe. Det fortjener du nå, og jeg er sikker på at mammaen din ville sagt Lev, Kristine. Lev livet!! Stor klem til deg:).
Så fine ord. Og så uendelig trist. Er sikker på at du også finner din vei, litt om litt. <3
Du skriver godt. Ekte. Sårt.
♡♡
Først og fremst, lev for deg selv <3 Lev med din(e) kjære, og dine usedvanlig nydelige kattepuser. Lev for alt det livet kan by på i dag og i framtiden som kan fylle hverdagene dine med glede <3 Du er fantastisk, og fortjener å ha det fantastisk 🙂
Dette var sterkt skrive, Kristine! Du er eit beundringsverdig og ufattelig godt menneske. Sender deg mange gode klemmer!
<3
Kristine, jeg kjenner deg jo ikke, men du virker så fantastisk som person. Det er vondt å lese at fu har det så vanskelig men jeg håper du har noen som tar godt vare på deg og som kan få deg til å smile.
Jeg har troen på deg <3
Vit at du er ikke alene om disse erfaringene Kristine.
Ønsker at jeg kunne komme med noen trøstende ord.
Når du trer ut av rollen som datter, søster, kjæreste, venn, kollega.
Uten alle hattene på.Hvem er du Kristine?
Jeg har tro på deg.
Sender deg masse varme tanker <3
Hei og god morgen til deg! 😀
Håper du har en fantastisk morgen, og at du er i godt humør! Kanskje er du til og med i shoppehumør? Hva er vel ikke bedre enn å friske opp garderoben om du er i strålende humør? Jeg vil tipse deg om mitt siste innlegg der jeg selger fire splitter nye kjoler fra nelly.com til høyst bydende over 1,- 🙂
Ellers vil jeg ønske deg ei kjempe fin uke videre, og kos deg masse! Klem i fleng <3
Det er sterkt å lese at du sier at du trenger noe å leve for, at du levde for moren din. Men du er en egen person, du har ditt eget liv og du må stå opp for det. Jeg skjønner veldig godt hvor tungt du må ha det akkurat nå, du har nettopp mistet mammaen din. Jeg mener ikke å si noe stygt om mammaen din, men det blir nok feil når du som datter føler deg så ansvarlig at du tar over rollen som mamma. I tillegg har du slitt med spiseforstyrrelser som har nesten tatt knekken på deg. Jeg forstår at du er en familieperson. Men du kan ikke drive å føle skyld. Jeg har en mamma som er syk. Hun har revmatisme, har øyesykdom og får betennelser i hytt og pine. Hun orker derfor ikke å gjøre så mye og blir fort sliten på grunn av alle smertene hun har. Det er trist at min egen mamma sliter sånn med helsa, men det er ingens feil. Jeg kan ikke ta ansvar for hennes dårlige helse. Jeg viser selvfølgelig omtanke og omsorg for mammaen min, for jeg elsker henne utrolig mye, og jeg snakker med henne om alt og snakker ofte med henne på telefon. Når det er sagt så har jeg et eget liv, og jeg vet at pappa er der for henne og at hun har flere nære venner i umiddelbar nærhet. Jeg har også en kjæreste og en utdannelse å fokusere på, så jeg tror du må finne andre ting i livet ditt som betyr noe. Du har en kjæreste og sikkert mange venner, pluss at du har brødrene dine og din egen pappa (?) å tenke på. Du er utrolig flink til å lage mat, så du kunne nok fokusert på å begynne å lage en bok. Er sikker på at folk er interesserte i å gi ut boken din. Jeg håper du ser alle mulighetene fremfor å se dystert på livet. Du har så mye å leve for. Jeg tror du trenger noen å prate med, en profesjonell fagperson eller en mental trener/coach, som kan hjelpe deg til å ta steget videre. Det er ingen skam å søke hjelp. Jeg håper du får det bedre, Kristine. Jeg har fulgt bloggen din lenge og jeg syns du virker som en herlig person selv om jeg ikke kjenner deg. Har på en måte blitt kjent med deg gjennom bloggen din, gjennom alle ordene du har skrevet. La kjæresten din fylle livet ditt med glede og finn dine egne ting. Gleder meg til å se fortsettelsen, for livet går alltid videre, selv om det er mye et litt stadig tyngre hjerte <3
Du kunne ikke ha vært en bedre datter og søster, tenker jeg! 🙂 Du burde være stolt av deg selv, akkurat som din mamma helt sikkert alltid har vært. Du har MYE omsorg i deg, så noen å leve for kommer naturlig når tiden er inne. Kanskje blir du tante, mor, gudmor eller eier av et nytt kjæledyr? Jeg håper du skjønner at du må leve litt for deg selv akkurat nå <3 Uten et snev av dårlig samvittighet!
Ta en dag om gangen og ha med deg de gode minnene videre. Vær litt alene og masse med mennesker du er glad i. Del følelser om du vil på bloggen, og la vær om du ikke føler for det.
Gi deg selv god tid! Og vit at du kommer til å kjenne masse glede og latter med tid.
Klem
Tusen takk for at du så ærlig deler dine tanker. Jeg håper du finner nye mål og gleder å leve for.
Hei Kristine <3
Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt bloggen din en god stund. For min del så finner jeg mye inspirasjon og glede i å lese bloggen din, og jeg synes du er en utrolig herlig person. Du er virkelig god du. Det du skriver er rått og ekte, og følelsene dine er fullt forståelige. Vet egentlig ikke helt hva jeg prøver å si, men hadde virkelig lyst å gi en liten respons..
Uansett, varme klemmer til deg, flotte du <3
Ta tiden til hjelp kjære deg. Våg å la andre hjelpe deg. En dag av gangen. Sender deg en god varm klem
Sender deg mange gode tanker ❤️
Kjære Kristine. Skjønner virkelig hvordan du føler deg! Det er en helt forferdelig følelse å sitte med. Man blir helt nummen i hele kroppen. Hadde selv en bestemor som fikk konstatert magekreft da jeg gikk i 9. klasse, nå er jeg snart 20. Hun var som en svært god venninne for meg – jeg kunne snakke med henne om alt mellom himmel og jord. Etter den dagen stengte jeg meg helt inne, og trodde at dersom jeg bare kunne leve helt perfekt og etter boka ville alt bli bra igjen.. Dette endte jo i en svært kontrollert hverdag (les: spiseforstyrrelse) som heldigvis er konstatert over nå!! Takk og lov – så langt nede og så ulykkelig som jeg var da, det ønsker jeg ikke min verste fiende engang. Men over til deg: Du er en stor inspirator og en fantastisk person som jeg nesten føler jeg kjenner (da jeg har lest bloggen din i lang tid nå – beklager for at jeg skriver sjelden kommentarer, men følte jeg trengte å lette på hjertet i dag).
Du vil komme deg gjennom dette, selv om det virker helt umulig akkurat nå. Tiden leger alle sår, sies det. Takk for at du deler dine tanker, det er sterk å lese <3 Terapi er det også! Masse, masse lykke til gjennom denne vanskelige tiden. Håper og tror du har et godt støttenettverk rundt deg, det er viktig med personer som bryr seg i slike perioder - og generelt i livet også. Tenker på deg, du er unik 🙂
Dette var utrolig sterk lesning, for en fantastisk datter du har vært <3
Sender deg bare masse kjærlighet Kristine <3
Jeg sender alle mine varmeste tanker til deg Kristine! Du har vist før at du er sterk, og det at du lar deg selv kjenne på de triste følelsene tror jeg vil hjelpe deg:)
Sterkt å lese. Kondolerer så mye med mammaen din.
Utrolig sterkt innlegg å lese. Min mamma er også syk, med en ondartet svulst på hjernen, hun har vært igjennom første behandling og avventer svar på prøvene. Jeg kjenner igjen følelsen av å ville hjelpe til, og føle at man må være der for sin mor. Jeg tror nok moren din satt stor pris på alt du gjorde for henne, og hun vil helt sikkert at du skal finne tilbake til deg selv. Ta tiden til hjelp, få hjelp av nære og kjære, og om du vil – del tanker og følelser med oss på bloggen. Vi er kanskje ikke hos deg fysisk, men vi støtter deg alle som en, og håper at du snart får det godt igjen <3
For en heldig mamma som hadde deg, du er en eksepsjonell datter 💕
Kjære, flotte – gode du!
Jeg får så ufattelig vondt av å lese det du nå går gjennom. Jeg mistet selv min pappa i en
alder av 19, og det er beintøft. Du står likevel i en litt annen situasjonen, men skal gjennom mye av det samme.
Jeg råder deg til å ta tiden til hjelp. Jeg er sikker på at Mamma’n din ikke kunne hatt en bedre, og mer støttende datter. Men jeg tror også hun ville bedt deg om å la andre være til stedet for deg nå.
Jeg er selv storesøster, og ble plutselig voksen den dagen da Pappa gikk bort, og det er føltes da ikke annet enn vondt, jævlig og ikke minst urettferdig.
Likevel så tror jeg at det er en grunn for at alt skjer. Og selv om jeg ikke egentlig er relgiøs så tror jeg at de vi har mistet følger med på oss. Jeg tror også at grunnen til at vi to mistet våre, er at vi er at vi er sterke nok til å lære oss å leve med det.
Sorg er veldig individuelt, men for de aller, aller fleste av endrer sorgen form med årene. Ting tar tid, men vi lærer oss å leve med det. Jeg kan smile når jeg tenker på Pappa’n min i dag. Likevel så er veien lang, og sorgen vil aldri forsvinne. Jeg råder deg til å ta i mot all hjelp du kan få, det satt langt inne for min del – men noen perioder må vi rett og slett ha hjelp fagfolk på akkurat det områdt.
Om det er noe du føler for å dele, eller bare å trenger å lufte tankene med noen utenfor ditt vanlige nettverk, så har du mailen min.
Jeg tenker på deg – og ønsker deg alt godt <3
Håper du har noen som tar godt vare på deg nå. Det trenger og fortjener du <3
<3 Tenker på deg.<3 Sender deg en stor god klem<3
Kjenner meg godt igjen i det å føle at man må prestere for at ting skal bli bra. Barn tror som regel at det som skjer har noe med de selv å gjøre, og derfor føler at man må gjøre alt for at ens forelder skal bli bra igjen. Selv om du gjerne føler at du har levd for mammaen din, og ikke har levd selv, så har du fått erfaringer og et perspektiv på livet som mange andre ikke har. Empati og omsorg for andre blant annet. Du er blitt sterk som få, og du vil oppleve at livet videre vil bringe med seg mange gode dager! Gjør de tingene som gjør deg glad, ikke slike ting som du føler at samfunnet gjerne forventer at du skal gjøre hele tiden. Ta vare på deg selv rett og slett!
Jeg har lest bloggen din i flere år og synes du virker som en fantastisk person <3 klemmer i massevis og gode tanker fra meg
Gjør det du alltid har gjort Kristine, vær deg selv. Blir det utfordrende å vite hvem du er, så prøv å lytt til ditt hjerte, og da mener jeg å virkelig lytte godt etter, hva ditt hjerte har å si. Det er ikke enkelt alltid, men øving gjør mester, og du vil nå frem til til hjerte når hører etter. Den vil gi deg et svar som kan styrke og varme.
Det er sjeldent jeg kommentere blogger, selv når jeg har vært fast leser av din blogg i sikkert fem år. Vil bare fortelle deg for en inspirerende person du er! Du har absolutt de rette verdiene i livet ditt og jeg håper du går lettere tider i møte. Ville bare sende en klem! 🙂
Kanskje det beste er å starte fra “scratch”, og bare ta den tiden du trenger …..og har du behov for profesjonell hjelp, ikke nøl med å oppsøke den!
Jeg ønsker deg alt godt videre.
<3<3<3
Det er utrolig trist å se at du har det så vanskelig! Jeg har lest bloggen din i lang tid, og noe av det jeg falt for var den lidenskapen du utstråler. Jeg synes du virker som en så utrolig flott og sterk jente og jeg både tror og håper at du vil finne en retning <3
Du virker å være et veldig fint menneske, Kristine 🙂 Tror du må begynne med det. Hvor stort potensiale du har i å bare være deg selv, ha gode, sunne verdier, stor omtanke for andre, positiv og smilende 🙂 Gjør ting som gjør deg glad, ta vare på deg selv.
Stor klem, det var sterk lesning!
There’s a crack in everything, that’s where the light gets in! Nå har du sjansen til å finne deg selv Kristine!! ♥
Klem til deg <3
<3
Jeg kjenner til den følelsen å være mamma for mammaen sin. <3 Det er tungt å skulle "finne seg selv" etter noe som dette, men det gjør du etter hvert. Ta den tiden du trenger for å komme seg på bena igjen. 🙂 verden er der når du er klar. Suss.
Du er så enormt god at jeg får vondt inn i hjerterota. Ønsker deg alt godt <3
Huff , men du så god du har vært <33 Jeg tror at hadde du ikke brydd deg så hadde nok det også blitt ett problem for deg til slutt ....du gjorde det rette tror jeg <33
Ønsker deg alt godt , og håper du finner ut av dette snart , du fortjener det beste godhjerta deg =)