HVA JEG TENKER OM Å IKKE KUNNE TRENE

Et spørsmål som stadig dukker opp for tiden, er hva jeg tenker om det faktum at jeg ikke får trent på noen måneder. Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke har kunne trene, er det fordi jeg fikk akutte sterke magesmerter  i slutten av desember og har blitt operert flere ganger i magen. Magemusklene mine er blitt åpnet opp, og må få tid til å gro helt sammen. Mer om det her. Nå er det nesten 8 uker siden jeg først ble innlagt på sykehuset. De første fem ukene var jeg helt uten trening. De siste ukene har jeg kunne gjøre lett trening med egen kroppsvekt. Jeg har forsøkt å ha 2 -3 økter i uken hvor jeg trener øvelser som gående utfall, kroppsvekt knebøy og enkelte veldig lette maskinøvelser. For å være helt ærlig, vil jeg ikke kalle dette trening. Jeg blir verken andpusten, svett eller sliten, men det er bevegelse og det føles godt. I teorien vil jeg si at jeg da har vært uten trening i nærmere 8 uker. Jeg tror aldri jeg har vært så lenge uten trening! Og hva tenker jeg egentlig om det?

Skal jeg være helt ærlig, har det gått overraskende lett å ikke kunne trene. Hadde du sagt til meg for tre måneder siden at jeg ikke ville kunne trene på 2 -3 måneder, hadde jeg fått helt fnatt og antatt at jeg aldri i livet kunne klare noe sånt! Men nå som jeg står i situasjonen, har det faktisk ikke vært noe problem. Mye av dette skyldes nok at etter å ha hatt flere operasjoner, har jeg hatt såpass vondt og vært såpass redusert at trening har vært uaktuelt. Jeg har ikke en gang tenkt tanken og synes ikke at det har fristet. Kroppen har helt tydelig ikke vært klar for trening. Når jeg fikk beskjed om at jeg kunne begynne med lett egen kroppsvekttrening, som var for omtrent 2 uker siden, var jeg faktisk ikke så gira på å trene. Jeg hadde fortsatt smerter og følte meg slapp og svak i kroppen. Den siste uken derimot, har jeg endelig begynt å glede meg ordentlig til å komme tilbake til styrketrening og tunge vekter, slik jeg pleide å trene.

Det jeg forteller meg selv, er hva gjør noen måneder, hvilken betydning har det? Jeg er 29 år, snart 30. Forhåpentligvis lever jeg 60 år til og jeg har planer om å trene og holde meg aktiv i alle disse årene. Hva gjør egentlig 2 -3 måneder uten trening i denne sammenhengen? Ingenting! Jeg vet at hvis jeg gir kroppen min ro og riktig tilhelling nå, vil operasjonssårene gro optimalt og i det lange løp vil jeg komme meg både raskere og bedre. Jeg forsøker også å tenke at det er en perfekt anledning til å ta en real delaod. La kroppen nullstille seg. Forhåpentligvis er kroppen virkelig restituert og uthvilt når jeg kommer tilbake og kan nå nye høyder med treningen! Ikke minst er det en fin anledning til å bruke litt ekstra tid på andre prosjekter og hobbyer, være mer sosial og gjøre andre ting. Alt i alt, synes jeg det å ikke kunne trene, faktisk ikke er så ille. Jeg vil nesten tro at det vanskeligste blir å komme tilbake til mine gamle rutiner og tung trening når jeg kan det. Men den tid, den sorg.

Et lite notat her på slutten. Treningsfri og deloads er noe alle burde ha med jevne mellomrom. Riktignok ikke flere måneder, med mindre du på grunn av en skade, operasjon eller lignende. Det å implementere regelmessige deloads, da 1 uke med treningsfri eller mindre og lett trening, er noe som er godt dokumentert i forskningen, og gir bedre treningsresultater og prestasjon over tid. Hvile og restitusjon er vel så viktig, som selve treningen.

 

Kristine ♥

6 kommentarer
    1. Beate
      Ja, vi mennesker har lett for å overdramatisere i vårt eget hodet. En vet aldri før en plutselig står i situasjonen. Og ofte er det jo slik at vi takler ting bedre enn forventet, rett og slett fordi vi bare må. Tusen takk gode du. Giga klem til deg <3

    2. Innstilling din er inspirerende. Nå kan du forhåpentligvis snart trene igjen 🙂

    3. Så fantastisk å lese. Liker instillingen din. Noen måneder har ingeting å si. Du er rå <3

    4. SÅ bra, Kristine! Det er virkelig sånn at ting ofte virker mye værre på forhånd enn når det skjer altså! Er så glad for at det ikke ble ille for deg! Positiviteten vant over negativiteten rett og slett! Og godt er det! Jeg hadde nok tenkt som deg at det hadde vært helt jævlig om det skjedde meg, da jeg lever for trening! Men mulig jeg også hadde taklet det bra… Håper det! Og, ja! 2-3 mnd av et liv er svært lite! Heia deg! Klem! ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg