Dere, nå skal jeg bare være helt ærlig med dere. Etter at jeg kom tilbake fra ferie, har jeg vært totalt umotivert. Altså, jeg tenker ikke på trening i seg selv, men hverdagen generelt. Å stå opp om morgenen, å lage matpakke, trene, legge meg om kvelden, gjøre faste ting jeg gjør hver dag som å vaske opp, planlegge blogginnlegg, osv. Rutinene er bare totalt forsvunnet og gnisten er vekk!

Jeg vil jo egentlig at at bloggen skal være et positivt ladet sted. Et sted for glede, inspirasjon og motivasjon. Samtidig ønsker jeg også å være åpen og ærlig med dere.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Siden jeg kom hjem fra New York fredag ettermiddag har jeg slitt skikkelig med jetlag. Jeg får ikke sove om natten og ei heller kommer jeg meg opp om morgenen. Å komme meg på trening, føles også ekstremt tungt. Det frister ikke bittelitt engang. Det hender at jeg er umotivert for trening, men nå er all lyst borte! Lørdag hadde jeg en helt ok økt. Søndag ble det treningsfri. Mandag hadde jeg en kort og dårlig økt. I går ble det treningsfri igjen, og i dag ble det en kjappis som heller ikke var spesielt bra. Jeg har jo ti minutters regelen min, les mer her, som jeg har forsøkt å følge enkelte dager. Da føler jeg meg alltid bedre etter de ti minuttene og gjennomfører økten. Det har ikke skjedd denne gangen. Jeg har fortsatt vært like demotivert.

Jeg vet ikke om det skyldes jetlag, at jeg er deppet på grunn av kontrasten fra varme og solrike Miami og det grå, triste været her, at jeg har vært for lenge borte fra rutiner, forskjølelsen jeg har slitt med siden flyturen hjem, eller om det skyldes noe helt annet. Uansett, så kjennes det faktisk ganske kjipt! Jeg er egentlig et menneske som trives med rutiner. Og trening, det gir meg så enormt mye glede. Det samme med mat, jeg elsker å stå på kjøkkenet, kokkelere og smake meg til. Nå er lysten for alt dette borte. Det eneste som frister er å ligge i sengen med Netflix og kakao.

Mange vil nok hakke på seg selv og kjenne på dårlig samvittighet når slike perioder oppstår. Jeg velger å gjøre det motsatte. For all del, jeg har hatt øyeblikk, som søndag da jeg ikke hadde gjort noen verdens ting. Da fikk jeg akutt dårlig samvittighet hvor jeg følte at jeg burde dra på trening fremfor å ligge her med sjokolade. Heldigvis kan jeg riste det fort av meg. Jeg har jobbet så mye med dårlig samvittighet og vet at dårlig samvittighet gjør absolutt ingen nytte!

Så hva gjør jeg? Jo, istedet for å være streng med meg selv og snakke meg selv ned, godtar jeg det. Det er helt ok å være umotivert. Jeg vet at motivasjonen og gnisten plutselig er der igjen om jeg gir meg selv lov til å puste og bare gjøre som jeg ønsker akkurat nå. Om jeg føler meg som normale-Kristine imorgen eller om to uker, det vet jeg ikke. Men i mellomtiden gir jeg meg selv lov til å være der jeg er uten skyldfølelse.

Har du en periode hvor du ikke er på topp, uavhengig om det gjelder trening, skole, livet eller noe helt annet, er faktisk det verste du kan gjøre å hakke på deg selv. Da øker du de negative følelsene, du får mer dårlig samvittighet og du føler deg dårligere generelt. Det gjør at motivasjonen forsvinner enda mer. Been there, done that! Gir du deg istedet lov til å kjenne på alle følelsene du har, være umotivert og gir deg selv litt puste rom, vil du mye raskere komme tilbake.

Dette ble et innlegg med mye tanker. Jeg ønsker å dele de, da jeg håper det kan gi deg noe. Om du er i en ikke fult så god periode akkurat nå, håper jeg du føler deg litt bedre etter å ha lest dette. Eventuelt at du kan ta frem dette innlegget når du kommer i en slik periode.

Kristine ♥