Jeg har fått mange spørsmål angående dette med vektoppgang og hvorfor jeg ønsket å gå opp i vekt.
Fordelen med å ha en kost- og treningsblogg er at jeg slipper å blotte livet mitt. Jeg synes det er skummelt å skulle være personlig på bloggen, det er grunnen til at det har tatt tid før dette innlegget ble skrevet og publisert.
Jeg er lei alt av tall!
Kalorier du får i deg, antall kilo på vekten, centimeter rundt hoften, kilometer på tredemøllen, vekterskiver på knebøystangen, osv.
Det handler ikke om et vekttall, det handler om å ha det bra. Å ha en sunn og sprek kropp og å føle seg vel med seg selv.
Mammaen min ble syk.
Jeg slet med å takle situasjonen.
Min mor er min store klippe og største forbilde her i livet. Selv om det er mange år siden vi bodde sammen, har vi et sterkt bånd som ikke kan forklares. Jeg ønsker henne alt godt av hele mitt hjerte.
Det å stå på sidelinjen og se en du elsker ha det vondt uten å kunne gjøre noe med det, er ufattelig vanskelig. Hadde det vært opp til meg hadde jeg mer enn gjerne tatt sykdommen over på mine skuldre og fjernet all hennes smerte.
Jeg ble nok lettere deprimert i denne perioden.
Matlysten forsvant totalt. Jeg slet med å sove. Tankene dreide seg stort sett rundt henne og at jeg var redd for å miste min nærmeste.
Med den ikke tilstedeværende matlysten forsvant også gleden ved mat og matlaging. Jeg spiste stort sett sukker, noen biter sjokolade og yoghurtnøtter, gjennom dagen for å holde på energien, og tvang i meg et ordentlig måltid daglig for å få inn noe riktig næring.
Vekten min gikk nedover uten at jeg merket det.
Det tok noen måneder før det faktisk gikk opp for meg hvordan jeg behandlet meg selv.
Da jeg møtte en venninne jeg ikke hadde sett på lenge sa hun rett ut ‘Herregud, så tynn du er blitt Kristine’. Jeg gikk jeg rett hjem på vekten og tittet meg selv i speilet. Tallet jeg så og kroppen som speilet seg mot meg var ikke et vakkert syn i mine øyne.
Jeg begynte også å føle meg mye slapp, sliten og ukonsentrert. Om det skyltes mye å tenke på, en lav vekt eller dårlig kosthold er vanskelig å si. Trolig var det en blanding.
Der og da gikk det opp for meg at jeg måtte ta noen grep. 
Det jeg ønsket aller mest var å stille opp for min mor. Men hvordan skulle jeg kunne ta vare på henne og jeg ikke kunne ta vare på meg selv?
Jeg laget en plan og satte meg et mål. I første omgang var målet å gå opp fire kilo innen årsskiftet. Dette målet satte jeg meg i september.
De første ukene var det forferdelig vanskelig. Jeg presset i meg hvert eneste måltid. Jeg var verken sulten eller hadde lyst på mat. Etter hvert gikk det mer automatisk. Da kom også matgleden og matlysten sakte men sikkert tilbake.
Med mer mat i kroppen ble energien bedre og det psykiske sterkere. Jeg presterte bedre på trening enn noen sinne og begynte å jobbe aktivt med og «stresse ned» tankene. Det å faktisk finne ro i sjelen, visse ting er uten for èns makt og uansett hva man skulle ønske får man ikke gjort noe med situasjonen.
Det skremmer meg at det tok så lang tid før jeg gjorde noe med det og også at jeg ikke så vektnedgangen selv før noen andre sa det til meg. Likevel velger jeg å tro at det er bedre sent enn aldri. Så fort det gikk opp for meg hva jeg usatte meg selv for, hadde jeg styrke og pågangsmot nok til å endre det. Det krevde vilje, men jeg klarte det, noe jeg er stolt av i dag.
For meg var det viktig å tanke langsiktig.
Vektoppgangen skulle skje gradvis og jeg ønsket fortsatt å spise sunn og god mat, den maten jeg liker og trives med.
For å komme opp i nok kalorier spiste jeg mye peanøttsmør, oljer, tørket frukt, nøtter og proteinbarer. Dette er mat som inneholder nok så mye kalorier for liten mengde og da er lett å få i seg.
Da årsskiftet kom, var målet nådd.
Jeg personlig synes fortsatt at jeg var nok så liten og ønsket å fortsette vektoppgangsfasten en stund til.
Likevel bestemte jeg meg for å legge vekk vekten og heller fokusere på velvære. Det er et fett hva vekten viser! For meg er det viktig at jeg føler meg vel i min egen kropp, har energi, glede og føler velvære. Det er ikke antall kilo som gjør deg lykkelig!
Og her er jeg nå. Hit til har jeg gått opp utrolige ni kilo og veier nå mer en «originalvekten» min! Det høres så mye ut at jeg har vanskeligheter for å tro det selv. Jeg tror riktignok en del av kiloene er muskelmasse, men naturlig nok vet jeg også at en del av det er fett.
Å skulle gå opp i vekt er faktisk ikke bare bare. Det er mye vanskeligere enn forventet.
Det å måtte spise mer enn du egentlig ønsker, fortsette å spise selv om du er mett og legge inn et måltid til selv om du egentlig har mest lyst til å legge deg. Målet mitt har alltid vært sterkt foran meg. Jeg har hatt et stort ønske om å gå opp i vekt, få tilbake rumpe og former, føle meg vel med meg selv og ha godt med energi. Tanken på målet og det å faktisk å ha en sunn kropp igjen, er det som har drevet meg.
Målet mitt og hvorfor jeg ønsket å nå dette, skrev jeg ned på en lapp. De dagene hvor jeg var lei, tok jeg opp lappen min og leste den høyt for meg selv.
Hvor veien går videre nå er jeg ikke sikker på.
Det har vært mye fokus på mat de siste månedene for at jeg skulle klare å få i meg et overskudd av næring.
Nå ønsker jeg å ha et mer leidback forhold til kropp, trening og mat.
Jeg vil spise etter sult og lyst igjen, jeg vil trene akkurat det jeg vil og ta meg en løpetur om jeg ønsker.
Takk til alle som har trodd på meg og oppmuntret meg på veien, både her, på mail, face og instagram.
Deres motivasjon har vært en god støtte ♥
Husk alltid at lykke ikke kan måles i et tall.
Glede, selvfølelse, selvtilit og kjærlighet til seg selv og livet er det som burde fokuseres på.
Elsk deg selv i dag, i morgen og resten av livet.
Ingen er perfekte, men du er simpelthen den eneste som er perfekt til å være akkurat deg.
God klem
Kristine ♥
