Jeg skriver og snakker støtt og stadig om en sunn livsstil. Hva betyr egentlig dette?
Når jeg sier en sunn livsstil, tenker de aller fleste på hva du spiser, hvordan du trener og hvordan du ser ut. Men en sunn livsstil og det å være sunn, handler om så mye mer. For min del handler det om å ta vare på meg selv, kroppen min og tankene mine. Å ta vare på meg selv fysisk og psykisk. Ikke minst handler det om å ha det godt med meg selv, og å være oppmerksom på og takknemlig for alt min kropp og hjerne er og får til.
Jeg har på meg favorittgenseren som dere har sett mange ganger – Essential crewneck. Den er bare så fantastisk myk og god innvendig. Genseren finnes også i sortog grønn.
Noe som også er viktig å tenke på, er at en sunn livsstil skal gjøre deg glad. Det skal være noe positivt. Noe som gir deg noe. Ikke noe som bare krever og tar energi. Det er det mange som glemmer i disse dager. Mange tenker at en sunn livsstil handler om et strengt kosthold, ikke spise sukker, om å nekte seg selv ting, og at det omhandler en streng treningsplan med trening som man kanskje ikke liker og må gjennomføre. Slik er det ikke. En sunn livsstil er ikke en kortvarig diett eller et strengt treningsregime. Det er ikke en straff. Det handler om å gjøre små ting hver dag for at du skal ha det best mulig på alle aspekter av livet – mat, trening, mentalt, følelsesmessig, helse, relasjoner, osv.
For meg består en sunn livsstil blant annet av masse frukt og grønnsaker, men også et glass vin jevnlig og litt melkesjokolade her og der. Det betyr og trene jevnlig, men at jeg gjør trening jeg trives med og som utfordrer meg, samtidig som jeg tar meg en hviledag eller to når jeg trenger det. At jeg tar vare på meg selv psykisk ved å skrive takknemlighetsbok og gjøre ting som gir meg glede og energi.
En sunn livsstil handler om alle aspekter av livet ditt. Det handler vel så mye om hvordan du har det, som hva du gjør, spiser og trener. Den skal løfte deg opp og forbedre deg. En sunn livsstil er noe du tar med deg hver eneste dag for en litt bedre hverdag og en litt bedre deg.
Hva betyr en sunn livsstil for deg?
I dag blir det et rableinnlegg. Jeg får alt for mange mails fra jenter som har dårlig samvittighet for at de har spist såkalt ‘nei’ mat. Det får jeg stort sett året rundt, men rundt disse juletider har det doblet seg. Det gjør meg oppriktig lei meg!
Kjære alle sammen, det finnes ikke noe sånt som ‘nei’ mat. Det finnes ikke mat som burde ene og alene klassifiseres som dårlig. Det gjør ikke det! Det er ikke sånn at kroppen din automatisk tenker at en banan er bra for meg mens en sjokoladebit er dårlig for deg.
Det er selvfølgelig forskjell på hvor mye næring det er i forskjellige matvarer. Både med tanke på kalorier, men også med tanke på makro- og mikronæringsstoffer som proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Ja, en banan inneholder mer vitaminer og mineraler enn et par pepperkaker, men det betyr ikke nødvendigvis at pepperkakene ikke er bra.
Ja, det er viktig å få i seg frukt og grønnsaker, og spise et variert og sunt kosthold, men det trenger ikke være hundre prosent perfekt. Da går det nærmest over i å være usunt. Det blir en overdrevent fokus på mat, helse og hva som er bra og ikke bra. Du kan fortsett være sunn om du spiser pinnekjøtt, drikker en kopp kakao og spiser julekaker. Jeg tørr påstå at jeg er ganske sunn og lever en nok sås unn livsstil. Og jeg nyter julemiddag, desserter og ekstra med godsaker i julen. Mat er tross alt kos, hygge, samvær og glede.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Tenk heller ått – tjue regelen, fremfor ‘ja’ og ‘nei’-mat. Det finnes ikke ‘nei’-mat. Så lenge du spiser sunn og næringsrik mat mesteparten av tiden, ja rundt sytti -åtti prosent, kan du fint skeie ut med noe annet de resterende prosentene.
Dropp denne nei- og ja-mat eller alt- og ingenting -innstillingen. Det gjør det bare til en slave hvor du får lite glede av mat. Mat er så viktig. Ikke bare for vår fysiske helse, men også for vår psykiske helse og velvære. Nyt julen med det som hører til. Fortsatt god førjulstid.
Comparison is the thief of joy. Dette er faktisk en quote jeg liker ganske godt. Fordi det er så sant. Å sammenligne oss selv med andre, har lett for å trekke oss ned og få oss til å føle oss mindreverdig.
Jeg ble sittende å tenke på dette akkurat nå, da jeg selv tok meg i å sammenligne meg selv. Jeg tok meg selv i å scrolle gjennom instagram og sammenligne meg selv med flere av treningsprofilene der. Så kjente jeg at det knøt seg i magen og at jeg fikk dårlig samvittighet. Forrige uke trente jeg bare to ganger. I helgen trente jeg ikke i det hele tatt! Det har vært dårlig prioriteringer og hektiske dager. Mens jeg satt der og scrollet fikk jeg den følelsen av at jeg var et dårlig menneske i forhold til disse menneskene jeg sammenlignet meg med. Jeg følte meg lat og lite verdt.
Jeg vil si at jeg er en person med god selvtillit, men jeg kan også ha øyeblikk hvor jeg hakker på meg selv eller sammenligner meg selv med andre, slik som i dag. Helgivis vet jeg at de følelse jeg fikk i dag er langt fra sant. Det tok meg ikke mer enn et lite minutt før det gikk opp for meg hvordan tankene mine tullet med meg og jeg klarte å bryte ut av dette tankemønsteret. Jeg vet jeg er verdifull og at jeg er et godt menneske. Om jeg ikke har trent lite mye som normalt, har ingenting å si for meg verdi!
Jeg tror vi alle kan gå i fellen av og til. I dagens samfunn med sosiale medier er det lett å sammenligne oss selv med andre. Det som er viktig da, er å stoppe opp og huske på at vår verdi er så mye mer enn utseende, kropp, trening og hva vi gjør. Det mange også glemmer er at du på sosiale medier, kun er et lite brøkdel av et sekund av livet til en person, og ofte er disse bildene med filter og redigert.
Ingen er akkurat som deg. Ingen er som meg. Forsøk å fokuser på det du verdsetter og liker ved deg selv. Jeg kan love deg at den eller de personene du sammenligner deg selv med, også har sine feil og mangler de også. Det er bare det at du enten ikke ser dem fordi de ikke viser det, eller at du ikke legger merke til det. Vi ser alltid det verste i oss selv og det beste i alle andre. Forsøk så godt det lar seg gjøre å åpne øynene dine for alt det gode ved deg selv, og lukk øynene litt mer når du ser det gode i andre.
På hytten i dag, kom jeg over noen gamle bilder av meg selv. Da så jeg den usikre, redde Kristine jeg var i tenårene. Jeg ble sittende å gruble på livet, reisen og den personen jeg er blitt i dag. Da kom jeg inn på selvfølelse. Jeg snakker jevnlig om selvfølelse her på bloggen. Nettopp fordi dette er noe jeg har jobbet enormt mye i tenårene, og også fordi jeg tror at vi må ha en god selvfølelse for å føle oss trygge og ha det godt med livet. Ikke missforstå meg. Ingen føler seg perfekt eller god på alle måter, men det er likevel viktig å ha en god selvfølelse, samt vite og kjenne på at du er god nok i deg selv. Nå har jeg forsøkt å få ned hva jeg tenker er viktig for at en skal ha en god selvfølelse, slik at du forhåpentligvis kan ta med deg disse tipsene og jobbe for en enda bedre selvfølelse. Og dere, husk at selvfølelse ikke er noe vi er født med, men noe som må trenes opp og vedlikeholdes.
⋄ Gi deg selv komplimenter
Ofte er vi alt for flinke til det motsatte. Hakke på oss selv for hver minste lille ting vi ikke får til eller gjør galt. Start med å gi deg selv komplimenter. “I dag gløder jeg mer enn normalt. Jeg ser bra ut i denne jeansen. Det var snilt av meg å stille opp for den kollegaen. Jeg klarte å komme meg på trening selv om jeg egentlig ikke ville.” Det er jo faktisk slik at hjernen vår tror det vi sier. Om du hele tiden sier til deg selv at du er stygg, dum eller ikke verdt noe, vil du absolutt føle det slik. Hvis du istedet begynner å gi deg selv komplimenter, vil hodet ditt begynne å lytte til det du sier og du vil gradvis føle deg mer vel med deg selv.
⋄ Slutt å følg folk på sosiale medier som påvirker deg negativt Her må vi rett og slett ta ansvar for hva vi påvirkes av. Selv tar jeg stadig et oppgjør med hvilke sosiale mediekanler jeg følger. Om jeg slutter å følge en person, har det ikke noe med den aktuelle personen, men rett og slett meg, og det at jeg ikke er på et sted i livet hvor han eller hun får meg til å følge meg bra. Kanskje jeg på et annet sted i livet, kan begynne å følge personen igjen. Hvis du følger noen som gjør at du føler deg mindre verdt, trykk unfollow. Det gjelder meg også. Påvirker jeg deg negativt, slutt å følg meg på instagram, ikke gå inn på bloggen min. Ikke oppsøke de menneskene og sosiale platformene som påvirker deg negativt.
⋄ Ta et oppgjør med de du omgir deg med Dette er noe i samme duren som punktet over. Har du mennesker som bare trekker deg ned, kutt kontakten. Det er hardt og brutalt, men så nødvendig for at du skal ha det bra. De menneskene du omgir deg med og dine vennskap, skal gi deg noe positivt. Det skal ikke være mennesker du gruer deg til å møte, mennesker som bare tar energien din og trekker deg ned. For all del, det kan jo være slik at du har en venn som er i en tøff periode av livet, kanskje har hun vært igjennom et brudd eller mistet et familiemedlem, og i en slik periode er det naturlig at dette er en person som ikke vil gi deg så mye. Men om du ser det store bildet, over lengre tid, skal dine venner og menneskene du omgir deg med, være personer som løfter deg opp. Vennskap handler om å gi og ta. Du skal ikke bare gi av din energi, dine råd og din kjærlighet, men også motta andre sin. Har du mennesker som bare trekker deg, er de faktisk ikke verdt å ha i livet ditt.
⋄ Gjør små ting hver dag som gjør at du føler deg bra De tingene som du vet at gir deg energi, glede og velvære. Det som gjør at du er på topp. For min del vet jeg at for at jeg skal følge meg på mitt beste, må jeg spise jevnlig gjennom dagen, trene, ha planlagt dagen min på forhånd, holde meg unna store mengder koffein, ikke bruke for mye tid på sosiale medier, legge meg slik at jeg får nok søvn, ha noe egentid. Gjør jeg disse tingene, har jeg det godt og når jeg har det godt, føler jeg meg bra, noe som igjen påvirker selvfølelsen min.
⋄ Fresh deg opp Dette punktet er nok her jeg er dårligst. Jeg går stort sett rundt i treningsklær og sminker meg kanskje to til tre ganger i løpet av en måned. Likevel passer jeg på å ta ansiktsmaske av og til og at treningsklærne jeg går med er plagg som jeg føler meg bra i. Å pleie seg selv, freshe seg opp på et vis, er en viktig del av det å føle velvære og føle seg fin. Nå sier jeg ikke at du skal ta på dine fineste plagg og festsminke hver dag, men at du ikler deg klær som du føler deg vel i, som fremhever de sidene av deg selv du liker og som gjør at du føler deg fin. Det å sminke seg, ikke nødvendigvis hver dag, men av og til, kan gjøre at du føler deg ekstra vakker på en ellers grå dag. Neglelakk, en frisørtime, ansiktsmaske, litt selvmassasje eller andre ting, som gjør at du føler deg ekstra flott.
Hva gjør du får å ta vare på selvfølelsen din? Ikke ta selvfølelsen din for gitt. Jobb med den. Du fortjener å ha en god selvfølelse. Du fortjener å ha det godt.
Er du en av de såkalte flinke pikene eller flinke guttene som jager perfeksjonisme? Da må jeg fortelle deg en ting, kjære deg – perfeksjonisme eksisterer ikke!
Jeg har, som svært mange andre, brukt alt for mange av mine ungdomsår og tidlige voksenår på å jakte etter det perfekte. Den perfekte kroppen, den perfekte leiligheten, den perfekte vennegjengen, ja egentlig det perfekte livet. Etter hvert innser man at det perfekte eksisterer ikke. Når du jakter eller jobber mot noe, enten det er drømmekroppen eller drømmejobbe, er det ofte slik at vi bare vil ha mer og mer. Når du går ned de 5 kiloene eller får den sprettrumpen du ønsket, så dukker det bare opp noe annet du vil ha i stedet.
Som dere vet, har jeg slitt med et anstrengt forhold til kropp og mat. Det gjaldt også andre aspekter av livet. Jeg ville generelt være god i alt og alt skulle være perfekt. Da mammaen min døde for nå snart fem år siden, nådde jeg bunnen. I tillegg gav hennes død meg en real oppvekker. Jeg innså at livet er skjørt og kort og at jeg ikke ville leve slik jeg gjorde. Jeg gjorde et realt oppgjør med psyken min og fjernet egentlig hele ordet perfekt i mitt vokabular.
Etter dette har virkelig livet åpnet seg på en ny måte. Jeg føler meg fri. Fri fra et slags fengsel med regler og normer jeg har laget for meg selv. Regler som sier at jeg må se ut å en spesifikk måte, være på en spesifikk måte, spise på en spesifikk måte og bo et spesifikt sted. Fri til å kjenne etter hva som faktisk gjør meg glad, hva jeg trives med og hvor jeg er lykkelig. Fri til å være den jeg er og føle at andre aksepterer meg for meg.
Jeg vet sannelig ikke helt hva jeg vil frem til her. Noen ganger endrer jeg opp med å rable ned tankene mine i håp om at mine tanker og min historie kan hjelpe noen andre. Jeg vil fortelle dette fordi jeg skulle ønske noen fortalte det til meg for ti år siden. For livet jeg har nå, er virkelig verdt å leve. Slik følte jeg det ikke tidligere!
Slutt å jakt etter perfeksjonisme. Det eksisterer ikke. Du er deg. Helhetlig deg, med alle kriker og kroker, små uperfekte detaljer. Det er ingen som er akkurat som deg. Lev og gi deg selv lov til å leve akkurat slik du er.
Det tok meg et år fra jeg var på crossfit introkurs til jeg meldte meg inn på crossfit. Et halvt år, går riktignok bort på grunn av mageoperasjonene og treningsrestriksjonene jeg fikk etterpå. Det er faktisk bare seks måneder hvor jeg kunne trent crossfit. Likevel er seks måneder ganske mye og når jeg tenker på hvorfor, er faktisk hovedårsaken at jeg var redd. Redd for å feile eller ikke få det til.
Jeg tror ikke jeg er alene om dette. Ikke nødvendigvis når det kommer til crossfit, for dette kan gjelde alle mulige områder av livet. Svært ofte er det frykten for å feile eller ikke få det til, som hindrer oss i å gjøre noe.
Mageoperasjonene og det at jeg gikk to måneder hvor jeg fryktet at jeg hadde kreft, gjorde noe med min mentale innstilling. Jeg innså at livet ikke er en selvfølge og at jeg ikke vet hvordan morgendagen så ut. Jeg innså at jeg virkelig vil leve, nå som jeg kan! Og det fikk jeg til å tørre å melde meg inn på crossfit. Selv om jeg i dag fortsatt får en klump i magen når jeg tenker på hvor forferdelig dårlig jeg er på en rekke crossfit øvelser og økter, spesielt om jeg sammenligner meg med andre, vet jeg at jeg på langsikt har godt av å gjøre dette. Når jeg får denne ubehagelige følelsen i magen sier jeg til meg selv “Jeg er nybegynner. Det er greit å ikke få til alt fra start. Jeg er jo her nettopp for å lære.” Slik burde vi alle tenke når vi står ovenfor nye nytt eller en utfordring.
Vi mennesker er jo født for å lære. Tenk bare på da vi var små. Hvordan vi som babyer omtrent lærer noe nytt så og si hver dag. Vi tok på oss den store oppgaven med å lære og gå, prate, lese uten å frykte noen verdens ting. Som barn er vi ikke redd for å feile eller drite oss ut når vi skal bygge lego for første gang eller lære å sykle. Vi prøver, feiler og prøver igjen. Men etter eller annet sted på veien fra barn til voksen, endres denne innstillingen seg. Vi blir mer og mer redd for å feile. Redd for å ikke få til. Redd for å ikke duge. Da blir vi også redd for utfordringer og å prøve nye ting.
Jeg velger å se på det på en annen måte. Nå forsøker jeg å tenke at jo vanskeligere det er, desto mer må jeg anstrenge meg, forsøke og øve. Da må jeg rett og slett tvinge meg til å prøve igjen og igjen, og ikke gi opp. Slik er det hver bidige crossfitøkt for meg. Jeg blir først irritert, “fa**, det her får jeg ikke til” men så snurr jeg det rundt “det her skal jeg få til, det her må jeg øve på“. Det er gjennom å lære nye ting og gå utenfor komfortsonen at vi vokser. Når vi vokser, utvikler vi oss, vi blir tryggere på oss selv, får bedre selvfølelse og har det generelt bedre.
Potensial er jo å utvikle sine ferdigheter ved å anstrenge seg over tid. Og vi har alle masse potensial inne i oss. Vi må bare tørre å bruke det. Så uansett hva du har lyst til å gjøre, ikke la frykten for å feile eller ikke få det til hindre deg. Du får det kanskje ikke til fra start, men bare vent. Med prøving og øving, vil du få det til!
Det å ha på seg en bikini er noe svært mange synes er ubehaglig. Jeg har faktisk ikke møtt ett eneste levende menneske som har sagt at de føler seg hundre prosent komfortabel i en bikini. Jeg tørr påstå at jeg er et ganske selvsikker person. Jeg er stort sett trygg på meg selv, hvem jeg er, hvordan jeg ser ut, mine feil og mangler. I dag har jeg ingen problemer med å gå i bikini. Jeg har naturligvis dager og øyeblikk hvor jeg er usikker på meg selv, men nittini prosent av tiden, synes jeg Kristine er ganske så bra! Går vi derimot 5 år tilbake i tid, hatet jeg å gå i bikini. Det var en av mine største frykter. Jeg hatet meg selv og kroppen min. Selv om jeg ikke ville innrømme det for noen, var sommeren rett og slett et mareritt.
På den tiden var jeg utrolig redd og grublet på hva andre ville tenke om kroppen min. Ville de tenke over strekk merkene jeg har på lårene mine? Ville de synes puppene mine var for små, rumpen min for flat, lårene mine for tykke? Ville de se at visse områder på kroppen min disset når jeg gikk? Jeg var rett og slett så ukomfortabel. Kjenner du deg igjen?
Vi har alle områder ved oss selv og kroppen vår vi ikke er fult så fornøyd med. Og det tenker jeg er helt normalt og helt ok. Selv om self-love bølgen er her for fullt, noe jeg synes er vel og bra, må vi likevel være ærlige og innrømme at alle har visse ting og dager hvor en ikke er hundre prosent fornøyd med egen kropp og utseende. Men det som er viktig å huske på, er at de tingene du tenker på og misliker ved deg selv, er det mest sannsynligvis ingen andre som legger merke til. Det er egentlig et problem vi lager for oss selv, men som ikke er et reelt problem.
Jeg mener at alle fortjener å ha det godt med seg selv og å akseptere sin egen kropp. Nei, det betyr ikke nødvendig å elske absolutt alle områder av sitt eget utsende, men å akseptere dem. Selv om du kanskje ønsker å endre noe. Jeg har for eksempel en kunde som alltid har vært veldig usikker på rumpen sin. Hun har gremmes over at den er så flat og dermed ikke turt å gå i bikini eller ettersittende jeans. Etter at vi begynte å samarbeide sammen, har vi jobbet mye med at hun skal godta rumpen sin slik den er nå, samtidig som vi jobber mot å gjøre den mer fyldig. For ja, du kan ha et mål som er estetisk, men likevel akseptere den du er nå. Og dere, i helgen gikk hun faktisk i bikini på en offentlig strand for første gang på 3 år. Det er kult! Det jeg vil si med denne lille historien, er at veien mot målet blir så mye bedre om du er komfortbel der du er nå, selv om du jobber med å forbedre deg.
Når det gjelder hvordan man skal bli komfortabel med å ha på seg en bikini, må jeg poengtere at jeg ikke er noen psykolog. Har man store usikkerheter med seg selv, vil jeg alltid anbefale å ta kontakt med en profesjonell samtalepartner som kan hjelpe. I tillegg er det viktig å vise kjærlighet til sin egen kropp ved å si snille ting til den. Jeg tror også mat og trening er en viktig form for egenkjærlighet. Det fylle kroppen god og riktig næring. Det å trene og være i bevegelse på en måte som gjør deg godt og som du liker, i stedet for å at trening er straff og noe du gjør bare for å endre deg selv. Du må jobbe med selvfølelsen din ved å for eksempel lese noen selvhjelpsbøker, skrive takknemlighetsliste eller jobbe med en coach / psykolog. Jeg tror også det er viktig å legge vekk flink pike syndromet. Godta at du ikke er perfekt og ikke skal gjøre noe perfekt, men gi deg selv slingringsmonn og innse at du vil gjøre feil – det gjør vi alle.
Jeg trives i dag med å ha på meg en bikini. Jeg tenker ikke at jeg har en perfekt kropp og jeg liker ikke alt ved mitt eget utseende, men jeg fokuserer i stedet på det jeg liker og godtar de delene ved meg selv jeg ikke er så glad i. Håper du kan gjøre det samme ♥
Jeg hører ofte folk si ‘Kristine, du ser bra ut, skulle ønske jeg hadde like god selvfølelse som deg’. Men her har jeg en oppvekker. Det er ikke utseende som avgjør om man er komfortabel i egen kropp eller ikke. Det er hvordan du har det innvendig og hvor trygg du er på seg selv.
Jeg har brukt alt for mange år av livet mitt til å misslike meg selv, både fysisk og psykisk. Dette er noe jeg har jobbet hardt og mye med, og i dag er jeg både selvsikker og har god selvfølelse. Men, og dette er et viktig men, jeg har likevel dager hvor jeg er usikker på meg selv. Det har alle. Jeg kan love deg at den peneste, flotteste damen du vet om, også har dager hvor hun er usikker og ukomfortabel i egen kropp. Det er menneskelig.
Ja, dere jeg har fortsatt dager hvor jeg føler at jeansen strammer overalt i det jeg tar den på. Dagen hvor jeg ser på meg selv i speilet og bare finner feil. Hvor alt er jeg ser er arrene etter kviser på haken eller at puppene er alt for små. Dager hvor jeg føler meg ukomfortabel.
I dagens samfunn er ikke det noe en burde skamme seg over, så lenge man ikke lar disse tankene og følelsene ta overhånd. Når jeg har et slikt øyeblikk, eller en slik dag, forsøker jeg å godta det. Jeg vet for eksempel at dagene rett før menstruasjon, føler jeg meg ofte som en flodhest. Da holder jeg mye vann og føler meg ikke på topp. Når jeg får disse følelsene, forsøker jeg å la de negative tankene flyte forbi, som en sky på himmel, og heller fokusere på de områdene jeg liker med kroppen min og ved meg selv som person. Jeg tar også ekstra godt vare på meg selv, og velger å ta på meg klær som jeg føler meg komfortabel i. Altså ikke den trangeste jeansen jeg har med en liten crop top til, men velger heller noe som er litt mer ledig og behagelig.
Forsøk å ikke vær så hard med deg selv. Gi deg selv litt kjærlighet og lev litt. Godta det du føler og tenker. Det er ok. Og kjære deg, om det er slik at du daglig missliker deg selv og din egen kropp og bruker mye negativ energi på dette, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å søke hjelp. Du skal ikke ha det slik.
Har du noen gang tenkt over at tankene dine har enormt med kraft? Du har sikkert våknet opp en morgen og følt at det blir en ok dag, men så skjer det noe, du søler ut kaffekoppen eller får en kjip melding, og vips føles hele dagen ødelagt. Eller at du skal på feire, og plutselig føles det helt greit å måtte stå opp fem om morgenen for å rekke flyet, du er gira og gleder deg. Det er tankene dine som får deg til å føle deg på denne måten.
Tankene våre er en enormt stor del av hvem vi er og hva vi gjør. Hjernen vår er utrolig vakker. Og samtidig en så komplisert og avansert maskin. Viste du at menneske har mellom førti og seksti tusen tanker per dag? Det er så mye, at det egentlig er vanskelig å forstå hvor mye det faktisk er! Det som er skremmende og som gjør meg utrolig lei meg, er at hos de fleste av oss er åtti prosent av disse negative!
Vil du ha det bedre eller føle deg bedre, start med å bli bevist på dine egne tanker. De fleste negative tankene du har, er ikke realistiske, eller så er de ofte uten betydning og noe du ikke kan gjøre noe med. Ikke hakk på deg selv fordi du får disse negative tankene, men godta de, forsøk å ikke heng deg opp i dem, men la de fly forbi som en sky på himmelen.
Når du mestrer denne kunsten, det å la de negative tankene fly forbi uten å påvirke deg, er det tid for å øke andelen og kraften av de positive tankene. Det å ha fokus på å fokusere på de positive tankene fremfor de negative, samt å øve på å finne noe positivt med hver dag. For det finnes noe bra med hver eneste dag. Fokusere på det bra, det gode her og nå, og setter pris på de små tingene.
Om du klarer å få en mer positiv tanke gang, gjør det så mye med de valgene vi tar og hva du gjør, og ikke minst hvordan du har det og hvordan du føler deg. Og du fortjener å ha det godt og å føle deg glad.
Kristine ♥ (undersøkelse National Science Foundation)
Det er så mye her i livet vi ikke kan styre eller kontrollere. Mesteparten av det som skjer deg, får du ikke gjort noe med. Likevel bruker vi ofte ekstremt mye energi og tanker på nettopp disse tingene. Som å æsje seg over at det regner eller hisse seg opp fordi det er kø på vei til jobb. Ingen av disse tingene kan du gjøre noe med. Det eneste du kan kontrollere, er hvordan du reagerer i situasjonen og da også hva du føler om det som skjer.
Ta meg for eksempel. I begynnelsen av januar, når jeg gikk igjennom disse mageoperasjonene og fikk beskjed om at det var funnet flere kuler i buken min, og at legene ikke viste hva det var. De neste to månedene, gikk jeg igjennom tre operasjoner og mange lange dager hvor jeg lurte på om dette var kreft. I flere uker kunne jeg ikke trene, løfte noe eller gjøre hverdagslige ting som å støvsuge. Jeg hadde egentlig fått hele livet mitt snudd opp ned. Dette er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Livet skjer. Ting skjer. Ja, det var utrolig kjipt og til tider veldig vanskelig, men likevel valgte jeg å gjøre det beste ut av situasjonen og å ha et smil om munnen mesteparten av tiden.
“Hvordan kan du være så glad?”, fikk jeg ofte spørsmål om. Vel, fordi jeg ikke har noe annet valg.
Jeg kan ikke kontrollere det som skjedde med meg. Men jeg kan kontrollere hvordan jeg reagerer på situasjonen. I mine øyne hadde jeg to valg. Enten legge meg ned, grine og gi opp, eller å stå opp, sette pris på de tingene som faktisk er bra i livet mitt, tvinge frem et smil og forsøke å gjøre det beste ut av dagene. Jeg valgte det siste. Dette valget tror jeg er mye av grunnet til at jeg har kommet så greit igjennom de siste månedene.
For all del, ikke missforstå meg. Jeg hadde absolutt øyeblikk der jeg gråt, synes livet var urettferdig og hatet alt. Og det er i grunn helt greit. Det er menneskelig. Vi mennesker har et hav av følelser , og det er viktig å ta seg tid til å kjenne på disse, men ikke for lenge av gangen. Etter å ha grått og synes at livet var urettferdig, tok jeg meg så i det, kom meg opp på bena igjen og tvang frem et smil. Det gjorde i grunn dagene ganske så bra og jeg må ærlig innrømme at de to siste månedene har gått bedre enn hva jeg hadde forventet!
Du kan altså ikke kontrollere hva livet gir deg. Enten det er en skade, sykdom, nedskjæringer på jobben, en venninne som oppfører seg som en dust, at kjæresten slår opp, at det pøseregner når du skal på telttur eller noe helt annet. Det du derimot kan gjøre noe med, er din reaksjon til disse hendelsene. Uansett hvor vanskelig det kan være, forsøk å rett deg opp i ryggen, tving frem et smil og gjør det beste ut av det som er her og nå. Synes du det er enormt vanskelig, så ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, en samtalepartner eller lignende. Så skal du se at du blir veldig mye sterkere og at livet generelt blir enklere og bedre.
