Nå som jeg er i praksis, kjenner jeg at jeg er noe umotivert for trening. I hvert fall sett opp mot hva jeg pleier å være. Det bunner nok ut i at dagene er lenger enn jeg er vant til og at jeg står grytidlig opp. I tillegg blir tiden knapp og enkelte dager føler jeg at jeg løper fra et sted til et annet. Å skulle være i full praksis og jobbe, samtidig som jeg skal ta vare på seg selv, hvile, trene og spise, og ha et sosialt liv, er en tidskabal som er vanskelig å få til å gå opp. Slik er nå altså livet! Vi har alle perioder der vi er mer eller mindre motivert. Noen ganger kan en føle at en svever på en sky av motivasjon og er kjempe gira for trening, mens andre ganger kan sengen friste og dørstokkmilen være utrolig lang. Dette gjelder ikke bare trening, men alt her i livet. Vi har gode og mindre gode perioder. Slik er det for oss alle!
I perioder hvor en er umotivert for trening, mener jeg den beste løsning er å anerkjenne det. Ikke skam deg eller føl deg mislykket fordi det er slik. Det er helt normalt! Det å tilpasse treningen er også viktig. I de periodene du er umotivert, trenger du ikke ta de tyngste løftene, de lengste treningsøktene eller de hardeste intervallene. Gjør heller noe du synes er lystbetont og ta en kortere treningsøkt. Noen ganger kan det også være greit å tenke just do it. Det var det jeg gjorde i dag. Jeg gav meg selv et lite spark i baken og sa til meg selv ‘Ja, du er umotivert for trening, men just do it Kristine’. Jeg tok meg en kort økt med lange pauser, slik at jeg både anerkjente at jeg ikke hadde spesielt lyst til å trene og tilpasset treningsøkten. Jeg gjorde utfall, bosu sit -ups, roing, hip thrust og face pull. Etterpå klappet jeg meg selv på skulderen for vel gjennomført treningsøkt. Ikke den beste eller lengste økten, men det var likevel deilig å bevege kroppen, og følelsen etterpå var fantastisk!
Har du hatt en god treningsøkt i dag? 
Kristine ♥
