Etter at jeg fortalte at jeg har fått påvist en autoimun sykdom, har jeg fått mange spørsmål om dette. Jeg har alltid ville være ærlig med dere, både når det gjelder oppturer og nedturer. Naturligvis ønsker jeg å fokusere på det positive her på bloggen. Rett og slett fordi jeg vil at dette skal være et positivt sted som kan bringe glede og inspirasjon. Men når jeg står i noe vanskelig, slik som nå, vil jeg også fortelle om dette. Jeg ønsker ikke å fremstille meg selv som noe jeg ikke er. Og for meg, som for alle andre, har livet sine oppturer og nedturer.
Sykdommen jeg har fått påvist heter hashimoto. Dette er enkelt forklart en autoimmun sykdom hvor det foregår en kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen som skyldes en immunreaksjon mot skjoldbruskkjertelens eget vev. Kroppen angriper altså seg selv. Saken med hashimoto, er at det er en nok så snill sykdom i seg selv. Det er ikke noe man dør av, men med. Det man derimot er redd for er ringvirkningene / senvirkningene. Hashimoto demens er for eksempel vanlig å få i tidlig alder. Eller at man får andre autoimmune sykdommer ettersom kroppen er i forvarsmodus og angriper seg selv. Ved hashimoto angriper kroppen hovedsakelig skjoldbruskkjertelen, men dette kan utvikle seg, slik at kroppen også begynner å angripe andre organer og vev.
Som fjortenåring fikk jeg påvist hypotyreose, lav stoffskifte, og har gått på stoffskiftemedisiner siden. Samtidig kom mange diffuse symptomers. Merkelige smerter i muskler og ledd, jeg mister mer hår enn gjennomsnittsmenneske, jeg er alltid kald på hender og føtter, har lav kroppstemperatur, uregelmessig menstruasjon, hjernetåke, generelt tung i kroppen, mye sliten, lav puls og tarmproblemer. Alle disse tingene har jeg slitt med jevnlig opp gjennom årene, noen symptomer mer enn andre. Hver gang jeg har vært hos legen og poengtert at noe er galt, har jeg fått høre at det skyldes barndomstraumer og at jeg hadde et veldig anstrengt forhold til kropp og mat i ungdomsårene. At jeg rett og slett har en “påvirket” kropp. Siden jeg har blitt fortalt at det er sånn, har jeg lært meg å leve med symptomene (jeg må ta en del forholdsregler i hverdagen). Alle disse symptomene jeg har følt og føler på på, er også symptomer på hashimoto thyroditis.
Når jeg nå fikk sjekket anti TPO-verdiene mine, antistoffer, og disse var forhøyde, i tillegg til at jeg fortsatt har lave stoffskiftehormoner til tross for medikamentbehandling, og det ble gjort en grundig gjennomgang av min sykehistorie og også min familiære sykehistorie (mammaen min hadde struma, som også er en autoimmun sykdom som påvirker skjoldbruskkjertelen, i tillegg til at hun hadde MS som er en annen autoimmun sykdom) fikk jeg påvist sykdommen. Selv om jeg fikk diagnosen nå, i 2021, har den trolig vært der i mange mange år og symptomene jeg har kjent på gjennom de siste femten årene, har trolig hatt denne underliggende årsaken. Jeg føler meg derfor ikke noe mer syk nå enn jeg gjorde for 1 eller 5 år siden.
Jeg skal ikke lyve å si at det ikke var et mentalt sjokk. Jeg ble lei meg, frustrert og sint. Det er skummelt og mentalt krevende å få en kronisk sykdom. Nå som jeg derimot har fått landet i diagnosen, er jeg ganske positivt innstilt. For det å få konstanter at disse symptomene ikke sitter i hodet mitt og at det ikke er kroppen min som er “svak” på grunn av min fortid, men at jeg faktisk har en sykdom, var egentlig en lettelse. Ikke minst har jeg troen på at jeg nå kan gjøre noe med det og bli kvitt disse symptomene, og også redusere risikoen for ringvirkningene.
Når det gjelder behandling og veien videre, har ikke skolemedisinen i Norge mye å tilby. Man behandler stoffskifteproblemer med medisiner. And that’s it. Og de går jeg jo allerede på. Siden jeg har studert både ernæring. medisinsk grunnfag, sykepleie og anatomi, er jeg så heldig at jeg har ganske ,mye kunnskap om kroppen. For meg virker det derfor uaktuelt å bare skulle behandle selve stoffskifte. Ja, da vil stoffskifte trolig bli bedre, men antistoffene vil fortsatt være høye og det vil fortsatt være en pågående immunreaksjon inne i kroppen som fører til inflammasjon (betennelse). Så fort jeg fikk diagnosen og beskjed om at det ikke var noen reel behandling, begynte jeg å lese meg opp på egenhånd. På disse ukene har jeg pløyd igjennom flere bøker og sikkert opp mot hundre forskningsartikler. Og det er mye man kan gjøre for å redusere inflammasjonsmarkørene av en autoimmun sykdom. Derfor har jeg gått til det steget at jeg har fått meg en slags coach, en såkalt functional medicine practitioner i utlandet som jeg nå jobber med. I tillegg til at jeg også får god hjelp av min fastlege.
Med god hjelp tror jeg oppriktig at jeg kan bli sunnere og friskere enn noen sinne. At jeg kan bli helt kvitt symptomene mine, få ned antistoffene og redusere risikoen for senvirkninger. Jeg sier ikke at det blir lett, for jeg kommer til å måtte gjøre livsstilsendringer som jeg trolig må følge livet ut, men jeg er sikker på at det vil bli verdt det.
Da fortsetter min prat om menstruasjon og hormoner. Etter mitt første innlegg, la oss snakke litt om mensen og hvorfor denne er så viktig, har flere tatt kontakt og ønsker å ha mer informasjon om dette.
I dagens samfunn er det mange som har problemer med hormonene. Når vi snakker om hormoner, tenker de aller fleste på kjønnshormonene østrogen og testosteron, men hormoner er så mye mer enn dette. Vår endokrine system, altså vårt hormonsystem, omhandler nemlig så mye mer enn kjønnshormonene våre. De inkluderer også binyrene, hypofysen, hypotalamus, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertelen og mer. Stoffskiftet vårt reguleres av stoffskiftehormoner (mest kjent er tyroksin og trijodtyronin). Hormoner er med på å styre humøret vårt da blant østrogen har en effekt på serotonin som er et av våre lykkehormon. Søvn styres i hovedsak av hormoner da progesteron og østrogen er med påvirke søvnen din. Hormoner kan gi acneproblemer og kviser, spesielt om en kvinne har lave nivåer av østrogen og progesteron, og høye nivåer av androgene hormoner.
Hormonproblemer kan vise seg på så mange måter. Noen av dem er fertilitetsproblemer, altså vanskeligheter for å bli gravid, manglende menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, sterke pms problemer, diagnoser som PCOS, høyt eller lav stoffskifte, samt gi diffuse symptomer som vektøkning, redusert sexlyst, søvnproblemer, fordøyelsesproblemer, hårtap, kalde hender og føtter, og en rekke andre ting.
Hormonproblemer er noe som er svært vanlig, men som ikke er vanlig å snakke om. Det mener jeg må endres! Min personlige erfaring er i hvert fall at vi kvinner føler at det er noe galt med oss. Om vi har et problem som omhandler hormoner, tar vi det personlig og føler oss skyldig i at vi ikke kan få barn eller ikke har menstruasjon. Jeg har selv slitt med flere hormonproblemer og det har ikke vært noe jeg har snakket høyt om fordi jeg har vært flau over dette og følt at det er noe galt med meg som person. La oss snakke mer om dette tema!
HVORDAN BALANSERE HORMONER, MENSTURASJON OG PMS
Spis frokost Mye forskning viser at faste er bra, men det aller meste av denne forskningen er gjort på friske unge menn. Og dessverre er ikke kvinner menn. På grunn av vårt hormonsystem, fungerer vi ganske annerledes enn menn! En rekke forskning som er gjort på kvinner og faste, viser at det kan øke kortisolnivåene og igjen påvirke hormonnivåene på en negativ måte. For å balansere hormonene kan det derfor lønne seg å spis et balansert måltid 30 -60 minutter innen du har stått opp. Kaffe er ikke et balansert måltid. Å spise frokost støtter metabolismen og stresshormoner i kroppen.
Spis balanserte måltider Med balanserte måltider mener jeg at alle måltider består av proteiner, fett og karbohydrater. Dette er viktig for å holde et jevnt blodsukker. Protein finner vi i kjøtt, fisk, kylling, bønner og linser, meieriprodukter med mer. Fett finner vi i avokado, kokosolje, nøtter, frø, fet fisk, olivenolje, osv. Karbohydrater har vi i frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter, poteter, bønner og linser, samt mer.
Spis karbohydrater Jeg vet at det har karbohydrater vært fryktet etter at lavkarbo har vært i vinden. Derimot er karbohydrater viktig. Spesielt for oss kvinner. Karbohydrater sørger for konverteringen fra T4 til T3, som er viktig for skjoldbruskkjertelen og metabolismen vår. Hvis denne prosessen ikke går optimalt, vil også andre ting begynne å streve, slikt som hormonproduksjonen vår, fordøyelsen, immunsystemet og annet.
Spis insulinvennlig Insulin og det å spise insulinvennlig er viktig da forhøyede insulinnivåer stimulerer hypofysens frigjøring av hormonet LH og eggstokkenes produksjon av mannlige kjønnshormon. Ubalanse med dette skaper problemer med eggløsning. Nå er det riktignok også mange andre årsaker til å spise insulinvennlig, da insulin er jo sett i sammenheng med en rekke livsstilsykdommer. Alle karbohydrater vi spiser, enten det er havregrøt, poteter, sjokoladekake eller godis, blir omgjort til sukker i kroppen vår. Derimot er det forskjell på hvor raskt forskjellige typer karbohydrater blir tatt opp i blodet og påvirker blodsukkeret. Vel grove karbohydrater som ikke påvirker insulinutskillelsen like mye som rent sukker. Grønnsaker, bær, poteter, søtpotet, havregryn, quinoa og lignende.
Spis fett Som over med karbohydrater, har også fett vært fryktet. Det er faktisk slik at fettsyrer er en hovedbestanddel i hormoner og er derfor livsnødvendig for reguleringen av hormonproduksjonen. Kosthold med lifte fett har gjentatte ganger vist seg å redusere produksjonen av hormoner, spesielt østorgen og testosteron.
Spis nok Kisspeptin er et viktig stoff som produseres i hypotalamus som er viktig for hormonbalanse og fertilitet. Ved underspising, påvirkes dette hormonet, som gjør at produksjonen av livsviktige hormoner som follikkelstimulerende hormon og luteiniserende hormon nedreguleres. Nok næring er også livsviktig for metabolismen, skjoldbruskkjertel og binyrene.
Stress ned Når vi er stresset enten det er fordi vi skal ha en vanskelig eksamen eller prestasjon, eller det er fordi vi har problemer med ekteskapet, en stressfylt jobb, økonomiproblemer, løper til bussen eller noe helt annet, produserer kroppen kortisol. Dette er et hormon som kan sette ting ut av balanse. Kortisol sørger for at energien i kroppen går til de systemene som hjelper oss med å reagere på stress. For eksempel musklene dine om du skal løpe til bussen. Kortisol gjør også at en del andre systemer slås av, fordi de er “unødvendige” i en slik situasjon. Fordøyelse er for eksempel ikke så viktig om du løper for livet ditt med en løve i helene. Kortisol skrur også av endokrinsystemet som er der de fleste hormoner produseres. Dette er jo logisk, fordi vi ikke skal få et barn om vi løper fra en løve eller er veldig stresset. I dagens samfunn er det dessverre slik at mange av oss sliter med kronisk stress til tross for at det ikke er noen løve vi løper fra. Det kan som nevnt være alt fra jobb eller sykdom i nære relasjoner, til prestasjonspress og flink pikesyndrom. Å forsøke å stresse ned er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for hormonene dine. En rekke studier viser at infertilitet hos kvinner nesten alltid skyldes en form for stress, enten det er metabols stress (som for lite mat eller usunt kosthold) , psykisk stress (stressende livssituasjon eller fysiologisk stress (som mye trening). Forsøk å bruke 1 minutt på pusteteknikker hver dag. Prøv ut en meditasjonsapp. Få deg en samtalepartner eller psykolog slik at du kan jobbe med vanskelige tanker og følelser, samt føle på mindre prestasjonspress. Snakk med fastlegen din og undersøk hvordan du kan redusere stresset du har i ditt liv.
Sovn nok Søvn er kroppens måte å restituere og hente seg inn. I tillegg er det slik at hormonene testosteron og veksthormon, som er vel så viktig for vinner som menn, utskilles hvert 90 minutt i løpet av natten. Derfor Dette er en del av kroppens restitusjonsprosess. Derfor er det viktig med en god natts søvn. Våkner du stadig eller får forlte søvn, påvirker du denne prosessen. Dårlig søvn fører til lavere nivået av disse hormonene og igjen dårligere restitusjon. Dessuten regulerer også søvn å sult- og appetitthormoner, i tillegg til at søvn kan redusere kortisolnivåene.
Reduser kjemikalieeksponeringen
Jeg har blant annet snakket om dette med tilsetningsstoffer og kjemikalier i hudpleieprodukter og lignende tidligere. Blant annet i deodorant, som du kan lese mer om her. Alt av hudpleiprodukter som kremer, sminke, deodoranter og lignende, inneholder en rekke kjemikalier som kan påvirke hormonene negativt. Det finnes flere studier, som har funnet en rekke kjemikalier i personlig pleie og rengjøringsprodukter som kan skape helseproblemer som hormonforstyrrelse. Selv om jeg ikke tror at hudkremen jeg bruker er et problem i seg selv, er totalbelastningen vi får i dagens samfunn er stor. Og hudpleieprodukter er det enkelt å gjøre noe med. Selv bruker jeg så og si bare naturlige hudpleieprodukter. Og for å være helt ærlig, har også huden min blitt både renere og mer glødende av dette.
Har du en spiseforstyrrelse, må du behandle denne Dette er kanskje logisk, men jeg må ta det med. Amenoreha, altså manglende menstruasjon, er svært vanlig hos mennesker med spiseforstyrrelser. Hormonbalanse kan komme både for lite mat, for lite inntak av fett, og alt for høye stressnivåer, som alle ofte inngår i en spiseforstyrrelse. Har du et anstrengt forhold til kropp og mat, vær vennlig ovenfor deg selv og jobb med dette. Vit at du ikke er alene og søk profesjonell hjelp.
Få en grundig legeundersøkelse Underliggende årsaker som cøliaki, stoffskiftesykdommer og lignende, påvirker hormonbalansen. Få en grundig legeundersøkelse med et fult blodprøve panel for å se om du har en underliggende årsak til dine problemer, samt for å få en oversikt over nivåer av dine hormoner. Og husk at selv om verdiene er innenfor normalen, betyr det ikke at det er optimalt. Nivået er TSH skal for eksempel helt svære under 2, mens referanseområdet er under 3,6. Slik er det også med stoffskiftehormoner som T3 og østrogen, ligger det i helt nedre del av normalområdet, er det ikke normalt. Få legen din til å gå grundig igjennom svarene dine, eventuelt en annen terapeut som har kunnskap. Ikke bare godta beskjeden om at blodprøvene er normale om du ikke føler deg bra.
Vurder kosttilskudd Dette ville jeg bare gjort om du gjør det i samråd med lege eller terapeut, eventuelt om du setter deg grundig inn i temaet. Vanlige kosttilskudd som man kan magnesium, D-vitamin, en fiskeolje av god kvalitet, B6, Vitex, sink, boswelia.
Håper disse tispene kan hjelpe deg på veien mot å optimalisere hormonnivåene dine, føle deg enda bedre og leve et litt bedre liv.
Forrige uke delte Iselin Amanda Støylen et innlegg her om mensen og den kvinnelige biologien. Innlegget kan du lese her. Dette er en fortsettelse på forrige ukes innlegg og handler om hvorfor menstruasjonssyklusen er så viktig for kvinnehelse og hva som er konsekvensene ved en manglede menstruasjon. Jeg har selv slitt med såkalt amenhorea (manglende menstruasjon), et tema som er lite snakket om i Norge men som mange sliter med. Det er så viktig at vi tar opp dette, gjør det mindre flaut, og ikke minst, at man forstår helsekonsekvensene ved en manglende menstruasjon.
Iseliner utdannet yoga lærer, helse coach (Integrative Nutrition Health Coach via Institute for Integrative Nutrition), FAM utdanner (Fertility Awareness Method utdanner) og doula. Hun er lidenskapelig engasjert i kvinners helse, og hvordan vi kan leve liv som er i harmoni med kroppen (og syklusen) vår. Du kan finne mer om Iselin på hennes hjemmesideher.
Den kvinnelige (hormonelle) syklusen regulerer så mange som 150 essensielle funksjoner i kvinnekroppen, og er en viktig indikator på en kvinnes helse. En velfungerende og normal syklus er blant annet anerkjent av The American Committee of Obstetricians and Gynaecologists som det femte essensielle tegnet på helse hos kvinner; etter hjerteslag, kroppstemperatur, pust og blodtrykk. Mange kvinner kan relatere til det faktum at dersom kroppen ikke er i balanse, så vil syklusen ikke være i balanse- og vice versa. Dessverre er det slik at mange helsepersonell ikke er klar over viktigheten av den kvinnelige syklusen, rett og slett på grunn av dårlig og lite informasjon. Det er ofte gitt til begrunnelse av kvinner før hadde færre menstruasjonssykluser i løpet av livet (på grunn av flere graviditeter, kortere levetid, og mer sykdom/sult), og at det derfor er en fordel for moderne kvinner å ha færre sykluser. Dette legger noe av grunnlaget for at kvinner i tidlig alder settes på hormonpreparater, uten at det stilles videre spørsmål. I dagens samfunn har hormonpreparater (som p-piller, p-sprøyter, spiral, «the patch» osv.) blitt så normalisert at de ikke engang regnes som et medikament av de aller fleste. Men visste du at p-piller er det første medikamentet på markedet som ble utviklet med den funksjon i å «skru av» en normal og viktig kroppslig funksjon?! Hormonelle prevensjons preparater er sammensatt av syntetiske versjoner av kjønnshormonene våre, som medfører ulike grader av endokrine forstyrrelser. Hormonene i prevensjons preparater er helt ulike våre naturlige hormoner, når vi studerer molekyl-strukturen deres. Hormonelle prevensjons preparater ble skapt for å forhindre uønsket graviditet (og det skal nevnes at de har spilt viktige roller i kvinners frigjørelse og likestilling!). Måten de fleste preparater fungerer på er ved å stoppe prosessen i kroppen som fører til eggløsning, og dermed også menstruasjonen. Dette betyr at dersom du går på p-piller og opplever en blødning, så er det faktisk ikke en menstruasjon. Du har kanskje hørt at p-piller regulerer den kvinnelige syklusen, eller lurer kroppen til å tro at den er gravid. Ingen av disse utsagnene er faktisk sanne.. Når p-piller først ble lansert på markedet fulgte de faktisk ikke den typiske 28-dagers syklusen (en normal syklus regnes mellom 24-35 dager), og kvinnene fikk ingen blødning. Men da mange kvinner begynte å stille spørsmål ved om dette var ok å utsette kroppen for ble en falsk menstruasjon senere lagt til, slik at flere kvinner skulle ønske å bruke p-piller og unngå å stille spørsmål. Hormonelle prevensjons preparater fungerer på ulike måter; de forhindrer eggløsning, de forhindrer befruktning, og de forhindrer livmorslimhinnen fra å produsere fertil utflod (som vi nå vet er essensiell i den funksjon at den hjelper sædcellene til å overleve for å transporteres opp mot et eventuelt egg).
HVA MED KONSEKVENSENE?
Det er slik at de færreste som går på p-piller eller bruker andre hormon-baserte prevensjonsmetoder får en skikkelig innføring i hva disse preparatene gjør med kroppen. Fra nå av, la oss kalle alle hormon baserte preparater for HC’S (hormonal contraceptives). HC’s medfører en økt fare for blodpropp, slag og venetrombose. Mer vanlige og hyppige konsekvenser innebærer en drastisk nedgang i progesteron produksjonen i kroppen, som blant annet fører til nedsatt lyst, og kan skape vaginal tørrhet. HC’s fører også til at selve klitorisen og vevet rundt klitoris minsker i størrelse (!!), som igjen kan føre til smerte under samleie, og mindre sensitivitet og nytelse. HC’s bidrar til økt risiko for depresjon, angst lidelser og fare for mangelsykdommer, da de forstyrrer den normale balansen av vitaminer og mineraler i kroppen. Vi vet at ernæring og mental helse har en viktig sammenheng, hvilket forklarer hvorfor HC’S kan påvirke vår mentale tilstand. Lengre forbruk av HC’s har også blitt knyttet til økt fare for diverse former for kreft. Med alt dette sagt, så er det viktig for meg å få frem at jeg ikke er i mot hormonelle prevensjons preparater, og de har sin tid og sitt sted, dersom du velger det. Jeg mener dog at konsekvensene av å bruke disse midlene er såpass alvorlige at vi har rett på korrekt og nok informasjon. Derfra kan enhver få velge hva de ønsker og kjenner er best for seg og sin kropp! Jeg mener det er viktig at vi også får informasjon om hva det å «skru av» en helt naturlig og essensiell prosess kan medføre; både fysisk, mentalt, følelsesmessig og spirituelt.
ET LIV I HARMONI OG BALANSE MED SYKLUSEN
For meg er syklusen min et av de viktigste redskapene jeg har. Ettersom jeg har fått tilbake en regelmessig syklus (etter flere år med Hypothalamic Amenorrhea), har jeg lært innmari mye om meg selv ved å observere kroppen og sinnet gjennom de ulike fasene av syklusen. Jeg har lært at jeg trenger mer HVILE, og særlig under dagene da jeg menstruerer. I yoga og Ayurveda sier vi at menstruasjonen er en energi som går nedover, kalt ‘Apana Vaju’. Det er en naturlig prosess der kroppen kvitter seg med avfallsstoffer, og det den ikke lenger trenger. Dette gjelder også på det mentale og følelsesmessige plan. Menstruasjon for meg er en tid til å være ekstra i ro, rette fokuset mitt innover, reflektere og gjøre minst mulig. Nå som jeg har en regelmessig syklus planlegger jeg alltid rom og egentid under menstruasjon. Jeg unngår å trene, ikke fordi jeg ikke kan, men fordi, når jeg er helt ærlig med meg selv, så kjenner jeg at kroppen kun trenger ro. De første dagene av menstruasjon for meg er hellige. Når jeg tar ekstra godt vare på meg selv under denne tiden, har jeg mer å gi og bidra meg til verden alle andre dager av syklusen- så det er alle tjent med
Den siste måneden har jeg skrevet en del om kvinnehelse og menstruasjonssyklus. Dette er et viktig tema, men et tema hvor jeg fortsatt kan svært lite. For å gi dere, og meg selv, enda mer kunnskap, har kloke Iselin Amanda Støylen skrevet et innlegg for å snakke enda mer om temaet. Dette innlegget dreier seg hovedsakelig om hva som skjer med kroppen og hormonene under menstruasjonen. Om noen dager vil det komme et oppfølingsinnlegg som går mer på hvorfor menstruasjonen er så viktig og hva som skjer om menstruasjonen uteblir.
Iselin er utdannet yoga lærer, helse coach (Integrative Nutrition Health Coach via Institute for Integrative Nutrition), FAM utdanner (Fertility Awareness Method utdanner) og doula. Hun er lidenskapelig engasjert i kvinners helse, og hvordan vi kan leve liv som er i harmoni med kroppen (og syklusen) vår. Iselin er opprinnelig fra Tromøya på Sørlandet, men bor for i Byron Bay i Australia med ektemannen. Hun tilbyr også konsultasjoner og coaching online for både kunder i Australia og i Norge. Du kan finne mer om Iselin på hennes hjemmeside her.
Iselin health coach and Equine Photographer Byron Bay
Mange lurer på hva som skjer i kroppen gjennom menstruasjonssyklusen. Til tross for at vi har levd i kroppene våre hele våre liv, er og forblir syklusen et mysterium for mange. Du har kanskje opplevd at humør, energinivå, appetitt og andre ting i kroppen svinger i takt med syklusen, uten egentlig å vite hvorfor. I denne artikkelen håper jeg å oppklare en del ting.
Hva skjer i kroppen i løpet av syklusen?
Iselin health coach and Equine Photographer Byron Bay
I løpet av syklusen skjer det en rekker endringer hormonelt i kroppen. De fire hormonene som er relevant for syklusen vår innebærer FSH (follikelstimulerende hormon), LH (luteiniserende hormon), østrogen og progesteron. FSH og LH produseres i hypofysen. Hypofysen er en liten kjertel i hjernen, cirka på størrelse med en mandel. FSH og LH sine funksjoner innebærer modning av follikler (egg) i eggstokkene, samt eggløsning. FSH og LH er på topp ved eggløsning, og produseres hovedsakelig i første del av syklusen, fra første dag av menstruasjon til eggløsningen har skjedd. Etter eggløsning produserer kroppen progesteron. Østrogennivået i kroppen synker etter eggløsning. Ved menstruasjon er nivået av østrogen på sitt laveste, og det samme gjelder for progesteron.
Menstruasjon er utstøtningen av livmorslimhinnen som kroppen bygger opp gjennom syklusen. Denne oppbygningen og utstøtningen skjer ved hver syklus, helt til en eventuell befruktning av egget skjer og vi blir gravide. Nye follikler/egg utvikles i eggstokkene allerede ved starten av syklusen. I takt med at disse vokser, øker mengden av østrogen i kroppen. Østrogen hjelper til med oppbygning av en ny livmorslimhinne, og dermed klar for en eventuell ny graviditet.
Rett før eggløsning er kroppen klar for befruktning. Dagene som leder opp til eggløsning, og dagen ved selve eggløsningen, er de eneste dagene kroppen kan bli gravid! Dette er maksimum 6 dager av hele syklusen. I begynnelsen av syklusen modnes flere follikler, etter hvert er det bare én av follikkelene som tar over (og blir den dominante follikkelen).
Eggløsningen inntreffer ved at follikkelen frigjøres, og ledes fra egglederen ned til livmoren. Egget kan kun overleve i livmoren i 12-24 timer. Dersom det ikke blir befruktet, «dør» egget. Det er allikevel viktig å huske på at sædceller kan overleve i livmoren i opp til 5 dager, og graviditet kan derfor forekomme dersom man har ubeskyttet samleie i dagene som leder opp til eggløsningen. Dette kaller vi for «det fertile vinduet». Under det fertile vinduet produserer kroppen mer utflod, og det er denne utfloden som gjør at sæden kan overleve. Utfloden rundt eggløsning endrer faktisk struktur, slik at sædcellene kan «reise» oppover i livmoren, mot det ferdige egget. Når det dominante egget fra syklusen frigjøres vil Corpus Luteum, «Det Gule Legemet», produsere progesteron. Progesteron er med på å stabilisere og vedlikeholde livmorslimhinnen i en sekretorisk fase. Progesteron er også med på å gjøre livmorslimhinnen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Follikkelrestene forsvinner like før menstruasjon.
Menstruasjonssyklusen er slutten i det menstruasjons blødningen starter, og markerer starten på en ny syklus.
Dette er noe jeg begynte å sette meg inn i etter mageoperasjonene i januar i fjor. I etterkant av dette opplevde jeg nemlig diverse symptomer og fikk påvist en hormonubalanse. Legene ville sette meg på et medikament for damer i overgangsalderen, noe jeg nektet. Jeg ville heller reparere kroppen mine uten kunstige hormoner! Da begynte en reise, en såkalt holistisk helsereise, som omhandlet hvordan jeg kunne reparere dette selv og hva jeg kunne gjøre for å få kroppen min i balanse på en naturlig måte. En av de tingene jeg da satte meg inn i, er alle kjemikalene som finnes i de dagligdagse produktene vi bruker, som sminke, tamponger, vaskepulver, hudkremer, såpe, osv.
Deodoranten min var en av de første tingene jeg byttet ut. Jeg ble faktisk litt skremt når jeg begynte å sette meg inn i alle kjemikaliene som er i deodoranter (og andre produkter jeg hyppig brukte). Selv de norske forbrukerrådet, fant i en test at syv av ti deodoranter inneholdt skadelige kjemikalier og som kan være hormonforstyrrende og allergifremkallende. Og her har de bare sett på ett og ett kjemikalie. Personlig er det totaldosen av alle kjemikalier vi får i oss, som bekymrer meg.
Svette er en av kroppens måte å kvitte seg med avfallsstoffer. Dermed er deodorant et produkt som hemmer kroppens naturlige rense- og avgiftningsprosess. Svette er jo faktisk en av måtene kroppen vår detox’r på en naturlig måte. Deodoranten tetter hudsekkene i armhulen slik at du ikke svetter så mye som kroppen din i utgangspunktet ønsker. Deodoranten frigjør også kjemikalier på huden din. Dette er fordi deodoranten skal drepe bakterier på huden og på den måten hindre vond lukt. Dette gjør til sammen at deodorant kan være skadelig. En rekke forskning viser at stoffene som er i de fleste deodoranter, ikke er bra for oss.
Deodorant og antiperspirant brukes mye om hverandre. Her er situasjonen slik at deodorant i hovedsak dreper bakterier i svette, mens antiperspirant blokkerer svetten.
Noen av stoffene som er i deodoranten din som kan være skadelig er parabener, aluminium, propylenglykol, ftalater, fargestoffer, duft / parfyme og blekemidler. Parabener kan fungere som østrogen i kroppen vår, som igjen forstyrrer hormonbalansen. Endringer av østrogen er sett i sammenheng med brystkreft og prostata. Aluminium er et vanlig kjemikal å bruke i deodoranter. Det er dette som hindrer svette og som tetter porene dine. Eksponering for aluminium er blant annet sett i sammenheng med Alzheimer, samt at dette også forstyrrer østrogennivået – altså hormonbalansen din. Propylenglykol har vist seg å være skadelig i en så liten prosentandel som 2 %, mens deodoranter faktisk kan inneholde så mye som 50 %. Dette kjemikalie har vist seg å forårsake skade på hjerte, lever og sentralnervesystemet. Ftalater er et stoff som brukes både i deodoranter og en rekke andre hudpleieprodukter. Dette stoffet kan skade det endokrine system, altså hormonene våre, og blant annet føre til for tidlig pubertet, i tillegg til også dette er forbundet med brystkreft. I tillegg inneholder deodoranter ofte kunstige fargestoffer, blekemidler og parfyme. Disse kan skape allergiske reaksjoner og være kreftfremkallende.
Mitt tips til dere alle som vil leve litt sunnere og ta vare på kroppen, er rett og slett å kjøpe en litt bedre deodorant neste gang du er tom. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble sjokkert når jeg satte meg inn i alle ingrediensene til den vanlige deodoranten, så jeg kastet min rett i søpla og kjøpe en ny! Jeg vil ikke ha disse stoffene rett inn i de viktige lymfeknutene som er under armene min! Du trenger ikke være like fanatisk som meg. I stedet kan du rett og slett bruke opp den deodoranten du har nå, og så kjøpe en variant som inneholder naturlige ingredienser ved ditt neste deodorantkjøp.
Jeg er super fornøyd med Humble. Nei dette er ikke sponset eller betalt. Jeg er bare veldig fornøyd. Den deodoranten er litt dyrere en den vanlige deodoranten du kjøper på matbutikken (derimot ikke dyrere enn deodorantene fra parfymeriet), men tilgjengeld holder den mye lenger, samt at den er mye bedre for deg, kroppen din, helsen din og miljøet. Jeg kjøpte denne for første gang i februar – mars i fjor. Nå har jeg akkurat kjøpt nummer to. Det vil si at den varer omtrent et år. Dermed er den faktisk ikke så dyr likevel. Dessuten elsker jeg lukten! Den finnes riktignok i andre lukter også. Luktene i Humble deodorantene kommer fra rene essensielle oljer, så de er ikke skadelige.
God mandag dere! Håper du har hatt en fantastisk helg med dine nære og kjære ♥ Jeg vet ikke med dere, men trening gjør meg så utrolig lykkelig! Uansett hvor tung dagen har vært eller hvor dårlig humør jeg er i, får alltid en treningsøkt meg på bedre spor. Her henter jeg både energi, livsgnist, glede og positive vibber. Du viste sikkert at trening kan gjøre det lykkeligere, men vet du hvordan det skjer? La meg fortelle deg hvordan trening gjør deg lykkeligere.
⋄ Trening frigjør lykke-kjemikalier Dopamin er en nevrotransmitter i hjernen, som er nødvendig for at du føler glede og lykke. Når du trener, øker hjernens produksjon av dopamin, dermed får du et boost i lykkefølelsen. ⋄ Trening gjør deg mentalt sterkere Når du trener på en måte som får deg ut av komfortsonen eller hvor du må presse deg selv, blir du mentalt sterkere. Denne mentale styrken, tar du også med til andre aspektere av livet ditt, noe som gjør at du takler motgang bedre. ⋄ Trening gir deg bedre søvnkvalitet Når du sover, faller kroppstemperaturen din og dette får deg i en dypere søvn. De dagene du har trent, vil kroppstemperaturen falle lavere enn hvis du ikke har trent. Dermed sover du bedre, noe som igjen vil gjøre at du føler deg mer uthvilt og mer lykkelig. ⋄ Trening gjør daglige gjøremål enklere Ved å trene jevnlig får du en sterkere kropp og bedre kondisjon. Dermed blir daglige gjøremål som det å skulle bære matvarene hjem fra butikken, leke med barna, sette deg opp og ned på en stol eller lignende, enkelere å gjennomføre. ⋄ Trening økter selvtilliten Jevnlig trening er en måte å ta vare på deg selv, både fysisk og psykisk, og det vil få deg til å føle deg sterkere, gi deg mestringsfølelse og økt selvtillit. Når du har det bedre med deg selv, vil du også føle deg mer lykkelig i livet. ⋄ Trening gjør deg mindre stresset Når du trener, utsetter du kroppen for et lavt stress nivå ettersom du øker hjertefrekvensen og du har en strøm av hormonforandringer. Når kroppen jevnlig utsettes for stress gjennom trening, blir kroppen din bedre til å håndtere stress ellers i hverdagen og du blir dermed mindre stresset på sikt. Mindre stress, betyr et sunnere og lykkeligere liv.
Trening er altså et fantastisk redskap for å gjøre deg mer lykkelig og tilfreds i livet. Ta deg en treningsøkt og kjenn den gode følelsen etterpå. Det skal i hvert fall jeg gjøre nå. Etter hvile i helgen kribler det i kroppen! Ha en fantastisk, og forhåpentligvis lykkelig mandag!
I dag vil jeg slå et lite slag for brødskiven og brød til frokost. Brød har fått et ufortjent dårlig rykte. Hvem har vel ikke hørt at utsagnet ‘jeg blir feit av brød’?. Vel det er ikke sant. Det en legger på seg av og som gjør at en blir tykk, er for mye kalorier. Ikke det faktum at man spiser brød. Brød kan absolutt være en del av et sunt kosthold. Spis brød til frokost. Det gjorde jeg i dag!
Når det gjelder brød, vil jeg anbefale å velge brødvarianter som er grove. Surdeigsvarianter er også et godt alternativ. De med mageproblematikk, kan også oppleve at varianter laget med spelt eller brød som er glutenfrie er bedre for magen. Når du så har funnet et brød som smaker godt og som inneholder grove kornprodukter, vil jeg si noen ord om pålegg. Brød i seg selv er en karbohydratkilde. Derfor er det smart å kombinere brødskivene med proteinrikt pålegg. Og gjerne også en god fettkilde.
Proteinrikt pålegg kan være markell i tomat, egg, rene skinkeprodukter, cottage cheese, ost, røklaks, reker, tunfisk, roastbiff, mager leverpostei, sardiner og annet godt. Gode ksempler på gode fettkilder på brødskiven er egg, makrell i tomat, fet fisk, avokado, naturlig majones, ekte meierismør og pesto. Pynt også gjerne med litt grønnsaker som tomat, paprika, salatblader eller agurk.
Velger du et grovt brød med proteinrikt pålegg har du et sunt og godt måltid, som metter bra og gir deg stabilt blodsukker slik at du holder bedre på konsentrasjonen, energien og opplever mindre søtsug. På mine skiver i dag har jeg smørst, agurk, stekte egg, kokt skinke, cottage cheese, tomat, paprika, salt og pepper. I tillegg har jeg servert skivene med bringebær og druer, og selvfølgelig en kopp kaffe.
Så ikke vær redd for brød til frokost, eller noen andre måltider for den saks skyld. Spis brød med den beste samvittighet!
Pusting er så undervurdert. Pusting kan faktisk brukes til å bli både mentalt og fysisk sterkere! Ikke minst er det en fin måte å roe ned tanker og følelser. Hvis du føler deg stresset eller ufokusert og vil hente deg inn igjen, kan du gjøre dette med pusting og positive tanker. Selv bruker jeg noen minutter på pusting hver eneste dag. Såkalt firkant pusting, var øvelsen jeg startet med da jeg først startet med pusting. Dette er en enkel øvelse alle kan få til. Bruk 1 -2 minutter på denne øvelsen daglig, gjerne før du skal legge deg, og det vil gjøre underverker!
Legg eller sett deg godt til rette. Pust inn, ja, godt ned i magen din, mens du teller til fire. Hold så pusten mens du teller til fire, før du så puster rolig ut mens du teller til fire. Stopp og hold pusten ute mens du teller til fire, før du så startet på nytt med å puste inn mens du teller til fire. Det er altså pust inn på en, to tre, fire, hold i fire, pust ut i fire, hold pusten ute i fire, og begynt på nytt.
Her får du fokusert både på å telle, samtidig som du fokuserer på pusten din. Øvelsen er super om du har mye negative tanker, er stress eller rett og slett føler deg urolig og trenger et avbrekk. Etter ett lite minutt med denne øvelsen, kan jeg nesten garantere at du føler deg lettere til sinns og har mener energi i kroppen. Bare prøv selv!
Det hender oss alle av og til; vi spiser så mye at magekrampen tar oss. Det er helt menneskelig. Spørsmålet er hva du gjør så.
For noen år siden ville jeg fått forferdelig dårlig samvittighet og kritisert meg selv opp og ned fordi jeg hadde spist mye. Den dårlig samvittigheten hadde tatt overhånd og jeg ville tenkt ‘fu** it, nå er alt ødelagt?’ og fortsatt å spise alt jeg kom over! Dagen etterpå ville jeg trent mer, såkalt straffetrening, og spist mindre. Men dette hjelper absolutt ikke! Snarere tvert imot. Ved å hate deg selv, overtrene og spise mindre, legger du opp til at hendelsen skal gjenta seg. Når en har en slikt negativt tankemønster, skal det ofte ikke mye til før det skjer igjen. Om du derimot har en kjærlig innstilling til deg selv og ser muligheten til tilgivelse, er det mye større sjanse for at du klarer å komme deg ut av denne negative spiralen. Ja, for det du burde gjøre når du har spist alt for mye, er å tilgi deg selv. Sånt skjer! Glem det og kom deg videre.
Det at du spiste alt for mye, sier ingenting om hvem du er som menneske, dine verdier eller personligheten din. Livet endres ikke om du spiser alt for mye en dag. Fortsett som før og kom deg videre!
Til tider synes jeg det er vanskelig å være en treningsprofil. Det siste jeg ønsker er at noen andre skal føle seg dårlige ved seg selv, fordi jeg ofte trener, stort sett smiler og spiser mye sunt. Men ikke slik at jeg alltid gjør det. Hos meg, som hos alle andre, går motivasjon i berg og dalbane. Noen perioder trener jeg hver dag og har kjempe fremgang på trening, andre perioder trener jeg mindre fordi lysten ikke er tilstedet. Noen perioder spiser jeg masse sunn mat og kokkelerer frem de lekreste retter, mens andre ganger er jeg matlei, lever på lompepizza og spiser mye godis. Noen dager føler jeg meg overfylt av energi og glede, og smilet stråler. Andre ganger er jeg sliten og ligger slakt på sofaen etter jobb.
Det jeg vil frem til er at mitt liv er ikke perfekt og jeg er ikke alltid en sprudlende, trenings- og matfreak. Jeg er en helt normal person, akkurat som deg. Og jeg har gode og mindre dårlige dager, akkurat som deg. Likevel ønsker jeg å ha et positivt fokus her og på instagram. Jeg er en treningsprofil og ønsker å spre gode vibber. Men husk at det er mer bak livet mitt enn det jeg viser på sosiale medier.
Om det er slik at jeg får deg til å føle deg dårlig på noe måte, ønsker jeg at du trykker unfollow både her og på instagram. Jeg vil spre treningsglede, matglede og livsglede. Mine kanaler har derfor et positivt fokus med hovedvekt på trening, mat og livsglede. Påvirker det deg negativt, håper jeg inderlig at du tar ansvar for din egen psyke og slutter å følge meg, selv om jeg naturligvis håper og tror at jeg har en positiv effekt.
