Etter at jeg fortalte i spørsmål og svar, at jeg har telt kalorier de siste månedene, var det flere som ønsket at jeg skrev mer om dette.
Kalorier er et ømt tema og noe jeg skal innrømme at jeg synes er vanskelig å skrive om. Rett og slett fordi jeg er redd for å ordlegge meg feil eller bli misforstått. Kalorier er sårt. Jeg har selv hatt et veldig vanskelig forhold til kalorier. I ungdomsårene hadde jeg et anstrengt forhold til kropp, mat og trening. På den tiden telte jeg aldri kalorier, men jeg var svært opptatt av kalorier i form av at maten jeg spiste skulle inneholde lite kalorier og jeg var redd for alle matvarer med mye kalorier eller mat jeg ikke viste kaloriinnholdet i. Siden den gang har jeg alltid tenkt at det er uaktuelt for meg å telle kalorier. Jeg tror at det å telle kalorier kan være en trigger for mange. For noen kan det være motiverende og lærerikt, mens for andre fører det ned en mørk spiral. At når man først begynner å telle, så kan man bli svært opphengt i kaloriene, at man MÅ telle absolutt alt, må forholde seg til de kaloriene man skal spise og det for eksempel blir problematisk å gå ut å spise eller spise mat som andre har laget. Det å telle kalorier er derfor ikke noe jeg anbefaler. Men i visse situasjoner, kan det være nyttig. For meg de siste månedene, har det desidert vært en positiv ting. Derimot vet jeg at det ikke hadde vært positivt om jeg gjorde dette for tre -fire år siden. Da ville jeg ha bikket over pinnen, og kommet ned i den mørke spiralen.
En rekke ting skjedde med meg når jeg hadde mageoperasjonene i januar. Det å bli akutt hjelpetrengende, gå to måneder å tro at jeg hadde kreft, følelsen av å ikke vite hvordan morgendagen ser ut, og denne uvisste og usikre situasjonen, påvirket meg mye psykisk. Jeg har blitt mer takknemlig for livet og jeg har også fått en sterk intuisjon om at jeg må ta bedre vare på meg selv. Jeg har alltid vært et menneske som har lettere for å prioritere andre enn meg selv. Jeg vet at jeg sier ja til for mye. At jeg er et surrehue. Jeg vet at jeg slurver med maten om jeg er stresset. At jeg fort kan glemme å spise, om jeg har mye å gjøre. Dette vet jeg. Og det var derfor jeg bestemte meg for å begynne å telle kalorier. For å få det svart på hvit, slik at jeg faktisk vet at jeg får i meg nok næring.
Jeg gikk uendelig mange runder med meg selv, grublet mye, frem og tilbake, på om jeg skulle telle kalorier eller ikke. Jeg var redd for at det skulle trigge gamle, destruktive og regide tanker og mønstre om kropp, mat og trening. Skal jeg være helt ærlig, føltes bare det å skulle veie meg skummelt. Jeg har ikke veid meg på mange måneder! Nå som jeg begynte å telle kalorier, har jeg nemlig også begynt å veie meg jevnlig for å forsikre meg om at jeg ikke går ned i vekt. Jeg ønsker heller å gå opp noen kilo, fremfår å gå ned.
Jeg kjenner meg selv veldig godt og fra dag en hvor jeg begynte å telle kalorier, var jeg fast bestemt på at så fort jeg merket at jeg var veldig opptatt av kaloriene, så skulle jeg slutte. På forhånd bestemte jeg meg for at hvis jeg skulle ut å spise eller spise borte hos venner eller familie, skulle jeg ikke forsøke å telle dette, men rett og slett bare spise det jeg hadde lyst på og nyte. Jeg startet på et vist antall kalorier og har så gradvis økt kaloriene. Jeg startet på et nok så høyt kalorinivå, 45 kalorier per kilo kroppsvekt, og økte hver uke i starten. Den siste måneden har jeg økt hver andre uke. Det å gradvis øke på denne måten, har gjort det enklere å spise mer mat. Da venner både mage og sultfølelse seg til mer mat.
Jeg har hatt og har et veldig avslappet forhold til det hele og er ikke regid med tellingen. Jeg teller for eksempel ikke alt jeg spiser og drikker. Tar jeg en dært kokosmelk i teen, teller jeg ikke dette. Ei heller teller jeg slike ting som Nocco, tilsetninger som soya saus, ketchup, balsamico og lignende. Jeg er ikke nazi og men ser det hele bildet. Jeg er også veldig fleksibel. Er jeg mer sulten en dag og har spist opp de planlagte kaloriene, spiser jeg mer. Å lytte til kroppen er viktig for meg.
Skal jeg være helt ærlig, er jeg sjokkert over hvor enkelt og lett jeg synes dette har gått og hvor positivt det har påvirket meg. Å telle kalorier har vært ene og alene positivt. Etter å ikke ha spist frokost jevnlig siden jeg var femten, har jeg nå fast begynt å spise frokost. Jeg har også fått innarbeidet meg en god rutine med å prioritere tid til å spise, prioritere å få i meg alle måltider – selv om jeg har en hektisk dag. Resultatet så langt er at jeg har mer energi enn noen sinne, jeg sover bedre, jeg føler meg sterkere på trening, jeg er i bedre humør, har bedre konsentrasjon. Ja, jeg føler meg rett og slett bedre på alle måter! De rundt meg sier også at jeg fremstår mer livlig enn noen sinne som om livsgleden er på topp. Og det er akkurat slik det føles. Så langt har jeg bare hatt positive utfall av disse månedene med kaloritelling.
Videre har jeg planer om å fortsette å øke kaloriinntaket jevnlig en måned til og så holde meg her en måneds tid slik at det er blitt en god vane og spise såpass mye mat. Jeg har allerede bestemt meg for at når jeg tar juleferie 23 desember, skal jeg legge vekk alt som heter kalorier, og at jeg da legges det vekk for godt. Da har kaloritellingen gjort sin nytte. Dette er ikke noe jeg vil gjøre i lengre tid.
Som nevnt innledningsvis, synes jeg dette er et vanskelig tema å skrive om. Å telle kalorier er absolutt ikke noe jeg vil anbefale. Av erfaring gjennom meg selv og mine online coaching kunder, ser jeg at det kan være nyttig å telle kalorier en kort periode om man er helt ny til mat og ernæring og samtidig har et avslappet forhold til dette. Det å telle kalorier gjør at man får mer kunnskap både om hvilke mat som er kaloritett og ikke, men også i forhold til hvilke matvarer som er gode proteinkilder, hvilke som er fettkilder og hvilke som er karbohydrater. Jeg ser også at de som får i seg for lite mat, enten fordi at livet er “hektisk” eller fordi de er redd for å spise for mye, har nytte av å telle kalorier og å øke gradvis. Jeg vil likevel sterkt råde alle som vurderer å telle kalorier, tenke seg grundig om før de gjør det, er det egentlig nødvendig, og på forhånd ha tenkt igjennom hva som er røde flagg, slik at man er bevist på at man kan bli sykelig opptatt av disse kaloriene. Det å ha noen som kan veilede deg, en ernæringsfysiolog, online coach eller lignende, vil være nyttig i denne prosessen.
Å telle kalorier er aldri noe en skal gjøre i lengre tid. Det er er kun for en kort, kort periode. Det er mye, mye viktigere å lære seg å kjenne kroppens sult- og metthetssignaler. For når vi får god kontakt med oss selv, vil faktisk kroppen våre klok nok til å styre hvordan du spiser uten at det er nødvendig å telle kalorier.
Husk også at kalorier bare er en måte å måle matvarens energi. Kalorier sier ingenting om hvor mye næring det er i maten. Med det mener jeg at 1 håndfull nøtter, som gir omtrent 150 kalorier, ikke kan måle seg med et et stort glass cola som også inneholder cirka 150 kalorier. I nøttene finner du sunne fettsyrer, fiber og masse vitaminer og mineraler. Mens colaen er nærmest blottet for næring og inneholder hovedsakelig bare sukker og tilsetningsstoffer. Jeg mener det er mye bedre å fokusere på næringsrik mat, fremfor kalorier. Å tilegne seg og lære om matvarenes næringsinnhold fremfor kalorier, vil gi godt med kunnskap og jeg tror også at det vil gi langt mer matglede.
Håper jeg besvarte spørsmålene deres på en god og forståelig måte.
Kristine ♥
